Nesten 600 menn er godkjent som sæddonorer i den internasjonale sædbanken Cryos i Danmark. De bidrar til at ufrivillig barnløse får det etterlengtede barnet. Men hvorfor vil de spre genene sine på denne måten? Tre av mennene gir deg svar.
Jeg føler meg privilegert over å være sunn og frisk slik at jeg kan hjelpe.
Mann, 25:
– Jeg ble sæddonor fordi mange der ute ikke selv kan få barn. Jeg føler meg privilegert over å være sunn og frisk, slik at jeg kan hjelpe. Den økonomiske kompensasjonen ser jeg på som en bonus. Jeg var forberedt på å møte fordommer da jeg bestemte meg for å bli sæddonor – fordommer om at jeg har masse barn rennende rundt i byen om et par år. Men slik er det slettes ikke. Jeg er mest opptatt av at foreldre får det de har ønsket seg aller mest. Jeg har selv tenkt å få barn en gang, og forstår uten tvil dem som gjerne vil ha barn.
Donorbarn får foreldre som virkelig har ønsket dem, og som har kjempet for å få dem.
Mann, 42:
– Jeg har selv barn, og vet hvor stor glede det gir til livet. Min motivasjon er at barnløse par kan få samme opplevelse. Den endelige beslutningen tok jeg etter en lengre samtale med min bestefar. Samtalen handlet om det å være et godt menneske. Jeg syntes ikke jeg var et dårlig menneske, men begynte å spekulere på om jeg kunne gjøre noe for å bidra til en forskjell. Det å bli sæddonor var noe av det jeg kom frem til. Det er en rar følelse å kunne gjøre en forskjell. Jeg har selv bekjente som kjemper for å få barn, og det er godt å vite at de faktisk kan oppsøke hjelp. Det er mange mennesker der ute som ikke kjenner det biologiske opphavet sitt. Donorbarn får foreldre som virkelig har ønsket dem, og som har kjempet for å få dem. Jeg tenker at det er et godt utgangspunkt.
Jeg forstår at noen er bekymret for donorbarna de setter til verden, men for meg er disse barna en del av den familien og det miljøet de vokser opp i.
Mann, 26:
– Jeg har valgt å være sæddonor fordi jeg liker tanken på å hjelpe mennesker med å oppfylle en drøm. Jeg synes det er fantastisk å tenke på de forutsetninger jeg har for å gi et nytt liv. Det er selvfølgelig et økonomisk aspekt i det, og som student er det ypperlig med et ekstra tilskudd. En annen fordel er at jeg får ta blodprøver en gang i måneden, slik at jeg er sikker på at jeg er frisk. Jeg forstår at noen er bekymret for donorbarna de setter til verden, men for meg er disse barna en del av den familien og det miljøet de vokser opp i. Vi mennesker har bevist at vi kan oppfostre barn og gi dem et godt liv selv om de ikke har de samme genene som oss.
