Vi gjør oppmerksom på at informasjonen i denne artikkelen kan være foreldet. Bioteknologiloven har vedtatt flere lovforslag de siste årene og nye tilbud for assistert befruktning har trådt i kraft.
Så mange som ett av syv par i fertil alder sliter med å få barn. For mange er det vel så tøft å takle sorgen og usikkerheten, som savnet etter et «ønskebarn». Det vil Randi Ramnefjell og interesseorganisasjonen Ønskebarn hjelpe dem med å takle.
– Ønskebarn er et talerør for alle ufrivillig barnløse i Norge. Vi er deres stemme, i tillegg til en møteplass – et sted hvor folk kan komme i kontakt med likesinnede.
Det sier Randi Ramnefjell, som har vært ansatt i den norske interesseorganisasjonen siden 2003.
Et lavterskeltilbud
Ønskebarn, eller Foreningen for Ufrivillig Barnløse (FUB) som foreningen het da den ble stiftet i 1982, har for lengst vokst til å bli en respektert aktør i norsk politikk, i media og i fagmiljøene. For Ramnefjell er det likevel det mellommenneskelige aspektet som veier tyngst.
– Den største, og kanskje viktigste delen av jobben, er å snakke med folk. Samtaler er viktige, og her er det likemannsprinsippet som gjelder. Styret i Ønskebarn er ikke helseutdannet, men vi er likemenn, forklarer Ramnefjell.
Hun tror at terskelen ofte kan være lavere for å snakke med organisasjoner som Ønskebarn, enn med for eksempel leger og klinikker.
– Det blir ikke den samme avstanden som ved en helsesjekk. Mange ringer oss og vet ikke hvor de skal begynne. Internett er en møteplass for mange, men hos oss får ufrivillig barnløse også det fysiske møtet som jeg tror har en viktig funksjon.
En bauta gjennom 13 år
Da organisasjonen ble stiftet for mer enn 30 år siden, sto den på egne ben, driftet av entusiastiske pasienter. I 2003 mottok de statlige midler for første gang, og det var også da Ramnefjell ble ansatt. 13 år etter er tiden inne for å gi stafettpinnen videre.
– I løpet av sommeren går jeg av med pensjon, og vi er allerede i gang med å finne en etterfølger. Jobben i Ønskebarn har vært utrolig meningsfull og givende, samtidig som det til tider har vært utfordrende i arbeidet med etiske saker, sier hun.
Eggdonasjon er blant sakene Ramnefjell og Ønskebarn lenge har jobbet for. I 2012 sa Bioteknologirådet ja til eggdonasjon, men forslaget ble aldri gjennomført politisk. Det til tross for at mer enn 20 andre europeiske land, inkludert Sverige og Danmark, tillater det. I fjor anbefalte et flertall i Bioteknologirådets på nytt at eggdonasjon skal bli lovlig i Norge.
– Eggdonasjon er en viktig sak for Ønskebarn, og en sak vi har jobbet mye med, blant annet gjennom diskusjoner med fagpersoner og Bioteknologirådet. Jeg skulle gjerne satt et fotavtrykk etter meg, men det rekker jeg ikke. Noe må imidlertid skje snart. Norge er i dag et av få land som ikke tillater eggdonasjon, sier hun.
Imponert over privatklinikkene
Ramnefjell skryter av det tette samarbeidet organisasjonen har med det norske fagmiljøet.
– Vi ser absolutt viktigheten av å være et bindeledd mellom pasient og klinikk. Særlig de private klinikkene strekker seg lenger, og stiller villig opp på temakveldene og seminarene våre. Det er vi veldig takknemlige for.
Hun setter spesielt stor pris på at flere av de private klinikkene har et bredere tilbud, med større fokus på oppfølging av de ufrivillig barnløse.
– Det er noe Ønskebarn lenge har etterspurt. Medicus var vel klinikken som var først ute med å tilby familieterapeut/pasientvert, noe som er et kjempebra tilbud. Tett oppfølging og coaching gjør pasientene bedre rustet til å takle sorg og ventetid, fastslår Ramnefjell.
Alle kjenner noen
I dag er det færre som melder seg inn i Ønskebarn enn tidligere. Den største grunnen tror Ramnefjell er den økte mengden informasjon på internett.
– Nå finner folk mye av informasjonen selv, men vi er likevel avhengig av støtte for å være store og sterke og for å få støtte fra Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Mange støtter saken, og ser at det er et generelt helseproblem. Alle kjenner noen som strever med å få barn, og vi ønsker oss flere støttemedlemmer.
Det finnes flere typer medlemskap i Ønskebarn. Et personlig medlemskap koster 400,–, og inkluderer medlemsblad fire ganger i året, invitasjon til tematreff samt tilgang til et lukket forum med mer enn 500 000 spørsmål og svar. I tillegg er det mulig å tegne partnermedlemskap til 50,– samt støttemedlemskap til 200,–. Ramnefjell tror at verdien av å møte likesinnede er stor.
Like tøft for menn
– Det er viktig å få luftet tanker i et lukket miljø, for det er fremdeles mye tabuer rundt dette med ufrivillig barnløshet. Ikke alle synes det er like lett å være åpen om en privatsak. Ufrivillig barnløshet er definert som en kvinnesykdom, men sannheten er at kun en tredjedel av årsakene finnes hos kvinnen. En tredjedel ligger hos mannen, mens den siste har såkalt ukjent årsak eller er en kombinasjon. Likevel er det ofte sett på som «kvinnens feil», noe det er forbundet en god del skam og skyld med, forklarer Ramnefjell.
Hun tror likevel at opplevelsen menn får når de hører at de ikke klarer å gjøre partneren gravid, er vel så tøff.
– Ofte har de ikke engang tenkt tanken. Jeg tror den eldste, sørgende mannen jeg har snakket med om sorgen ufrivillig barnløshet gir, var 74 år. For oss er det viktig å gi råd, og å fortelle om mulighetene som finnes. Vi ønsker at folk, tidlig i prosessen, skal tenke over hvor langt de er villige til å gå samt hvor mye penger de er villige til å bruke. Vær to om det, og ikke vær redd for å søke hjelp, avslutter Ramnefjell.
Saken er skrevet for Medicus’ magasin Mirakel som ble gitt ut i juni 2016. Ønsker du en utgave av magasinet Mirakel kan du bestille dette her.
