8 spørsmål og svar om assistert befruktning for to kvinner
Her har vi samlet noen av de vanligste spørsmålene om assistert befruktning for lesbiske.
Se også 9 spørsmål og svar om donorsæd.
1. Hvilke muligheter har lesbiske som ønsker assistert befruktning i Norge?
Frem til det ble tillatt i Norge i 2009, måtte kvinner som ønsket barn sammen, reise til Danmark. Siden 2011 har vi ved Medicus hjulpet mange par med å bli gravide og få barn. På Medicus tilbyr vi de metodene som er tillatt i Norge, som er inseminasjon og IVF med donorsæd.
2. Hvorfor drar mange til Danmark?
3. Hvilke forundersøkelser må vi igjennom?
Vi kaller det fruktbarhetssjekk, og alle som skal til behandling hos oss, går gjennom en slik sjekk. Det er kvinnen som skal bære frem barnet som går gjennom dette. Om dere ikke vet hvem av dere det er og ønsker å vite hvem som vil ha størst sjanse for å bli gravid, tar vi en fruktbarhetssjekk på begge.
Her vil vi avdekke om det er noe som tilsier at dere vil ha vanskeligheter med å bli gravide, og anbefale tiltak og rett metode deretter. På den måten kan vi sikre at vi anbefaler den behandlingen som er best for nettopp dere.
Vanligvis inneholder fruktbarhetssjekken dette:
- blodprøver for å kartlegge hormonnivåer (blant annet AMH og FSH), generell helsetilstand og smitterisiko
- gjennomgang av sykdomshistorikk
- gynekologisk undersøkelse
- ultralydundersøkelse av livmoren og eggstokkene
- undersøkelse av egglederfunksjon
Finn ut mer om fruktbarhetssjekken her.
4. Hvordan vet vi om vi bør ha IVF eller inseminasjon?
Etter å ha undersøkt den av dere som skal bære frem barnet, vil vi gi en anbefaling. Ligger forholdene til rette for det, kan vi anbefale inseminasjon, som kan oppleves som enklere og kan være billigere. I andre tilfeller anbefaler vi IVF, som gir større sjanse for å lykkes.
5. Kan den ene gi egget og den andre bære frem barnet?
Ja, da endringene i bioteknologiloven kom i 2020 måtte eggdonasjon fra partner være medisinsk begrunnet. Dette ble i mai 2021 endret, slik at kvinner i likekjønnet par kan selv velge hvem av kvinnene som skal gå gravid med parets barn, uten at det er medisinsk grunn.
6. Hvilke kriterier må vi oppfylle?
Kriteriene for å få assistert befruktning med donorsæd er de samme for lesbiske som for heterofile par:
- være gift eller leve i et ekteskapslignende forhold (tolkes normalt som samboere i 1–2 år på samme adresse)
- normale hiv/hepatitt-blodprøver og hormonprøver
- kvinnen som skal bære frem barnet, kan ikke ha fylt 44 år (vi gjør individuelle vurderinger på 44 og 45 åringer)
- BMI mellom 19 og 35 (ved BMI under 19 og over 35 vil det gjøres individuell vurdering på om en vektendring må til)
- levert barneomsorgsattest og vurdert til å ha god omsorgsevne
7. Hvordan skal vi forklare donoren for barnet?
De fleste barnepsykologer er enige at det aldri er for tidlig å si sannheten. Noen begynner allerede mens barnet ligger i magen, og øver seg på fortelle det. En vanlig måte er å si at en snill mann hjalp til, slik at de kunne bli mødre. Boken «Wilma har to mammaer» kan være til hjelp for å forklare barnet hvordan det henger sammen.
8. Hva koster det?
Se prislisten for priser på IVF, inseminasjon og donorsæd.
