Spørsmål og svar om donorsæd

Hopp til spørsmålet ditt

1. Hvor kommer donorsæden fra?
2. Hva får vi vite om donoren?
3. Kan vi påvirke utseendet?
4. Er donor anonym eller ikke-anonym?
5. Kan barnet møte donoren?
6. Har donor noen rettigheter eller plikter overfor barnet?
7. Har barnet søsken? / Kan vi få søsken?
8. Hvilke rettigheter har medmor (for to kvinner)?
9. Hvilke metoder brukes?
10. Hvordan vet vi at sæden holder høy kvalitet?
11. Hvor raskt kan du komme i gang?
12. Hva koster det?

Hvor kommer donorsæden fra?

Medicus er godkjent som sæd- og eggbank og rekrutterer egne norske donorer. I tillegg samarbeider vi med Cryos-sædbank i Danmark. Det gir oss god tilgang på donorer, og for de fleste betyr det ingen ventetid.

Hva får vi vite om donoren?

Både hos Medicus og Cryos gjennomgår donorene en grundig utredning av sin medisinske helse, både fysisk og psykisk, før de blir godkjent som donor. Donor velges ut basert på ønskede fysiske karakteristika, som høyde, hår- og øyefarge og etnisitet.

Ved valg av sæddonor fra Cryos kan du velge mellom to ulike profiler:

Basis: Inneholder kun informasjon om fysiske karakteristika

Utvidet profil: Her får du også informasjon om utdanning, barnebilder, familiehistorikk, lydklipp av stemme med mer.

Du kan lage en ønskeliste over aktuelle donorer, men det er legen som til slutt velger donor, i tråd med norsk lov. Du får ikke vite hvilken donor som ble valgt.

Kan vi påvirke utseendet?

Ja, til en viss grad. Mange ønsker at legen velger blant donorer med spesifikke fysiske trekk, for eksempel øyenfarge, hårfarge eller høyde.

Er du i et par der partneren er mann, skal donoren velges ut fra mannens fysiske karakteristika. Er du singel eller i et kvinnelig par, kan du beskrive ønskede trekk selv.

Er donor anonym eller ikke-anonym?

I Norge har vi åpen donasjon. Det vil si at donasjonen gjøres anonymt, men åpent. Donorens opplysninger registreres i det sentrale egg- og sæddonorregisteret, og det er kun barnet som senere kan be om å få vite hvem donor er når de fyller 15 år. Foreldrene til barnet får ikke vite hvem donoren er.

Kan barnet møte donoren?

Barn som er unnfanget etter 1. januar 2021, kan få vite hvem donor er når de fyller 15 år og velge å oppsøke donor etter eget ønske. For barn unnfanget før dette gjelder 18-årsgrense.

Ifølge bioteknologiloven (§ 2-7) skal foreldre fortelle barnet at donorsæd ble brukt så tidlig som det er hensiktsmessig.

Har donor noen rettigheter eller plikter overfor barnet?

Nei. Donor har ingen juridiske rettigheter eller plikter overfor barnet. Det er bare barnet som senere kan be om donors identitet. Donor får heller ikke vite hvor mange graviditeter han eventuelt er opphav til.

Har barnet søsken? / Kan vi få søsken?

En donor kan gi opphav til barn i maksimalt seks familier i Norge . Vi i Medicus gjør vårt beste for at familier som bor nært hverandre, ikke bruker samme donor.

Ønsker dere søsken senere, kan dere reservere strå fra samme donor. Det hjelper vi dere gjerne med.

Hvilke rettigheter har medmor (for to kvinner)?

Medmor har samme juridiske foreldreansvar som biologisk mor når visse vilkår er oppfylt: Dere må være gift eller samboere, gi samtykke til assistert befruktning før behandlingen og gjennomføre den ved en godkjent klinikk i Norge eller utlandet. Ved utførelse av assistert befruktning i utlandet, må det ved søknad om medmorskap, kunne dokumenteres at klinikken oppfyller samme krav som gjelder for godkjente klinikker i Norge

Det er også mulig med partnerdonasjon (ROPA), der én partner donerer egg til den andre. Dobbeltdonasjon (både donoregg og donorsæd i samme behandling), er derimot ikke tillatt i Norge.

Hvilke metoder brukes?

Donorsæd kan brukes både ved inseminasjon (IUI) og prøverørsbehandling(IVF) . Legen anbefaler den metoden som passer best for deg eller dere basert på historikk og funnene i fertilitetsutredningen.

Hvordan vet vi at sæden holder høy kvalitet?

For å bli sæddonor må man oppfylle strenge krav. Donoren må være mellom 25 og 45 år og gå gjennom en grundig helsesjekk, inkludert blodprøver, sædprøve og samtale med lege. Han må være ved god fysisk og psykisk helse, uten kjente arvelige sykdommer i nærmeste familie og fri for smittsomme sykdommer som hiv, hepatitt B og C, og syfilis. Donasjon skal skje av altruistiske grunner.

Les mer om kriterier og krav for å bli sæddonor

Hvor raskt kan du komme i gang?

Vi har normalt ingen ventetid på fertilitetutredning, behandling eller donorsæd. Et vanlig behandlingsforløp tar 2–3 uker fra oppstart til avslutning.

Hva koster det?

Prisen avhenger av metode og antall forsøk. Donorsæd kommer i tillegg, og kostnaden varierer litt avhengig av behandlingstype. Velger du donorsæd med utvidet profil via Cryos, vil dette påvirke prisen.

Mange ønsker å reservere strå fra samme donor for mulig søsken, og dette ordner vi ved oppstart. Donorkoordinatoren vår gir deg oversikt og veiledning i starten av prosessen.

Se prislisten for priser på IVF, inseminasjon og donorsæd

Er du i en annen situasjon?

Vi har egne samlesider tilpasset ulike situasjoner:

Kvinne og mannTo kvinnerEnslige

Alle spørsmål om assistert befruktning og IVF →

Bestill samtale

Lurer du på hva neste steg er?

Snakk med en av utredningskoordinatorene våre — uforpliktende, og uten henvisning.

Book uforpliktende samtale

Har du spørsmål før du bestiller time? Kontakt oss