8 spørsmål og svar
om assistert befruktning for to kvinner
Vurderer dere å bli foreldre med assistert befruktning? Her får dere svar på det mange kvinnelige par lurer på, om alt fra rettigheter og lovverk til donor og behandlingsmetoder.
1. Hvilke muligheter har lesbiske som ønsker assistert befruktning i Norge?
I Norge har kvinnelige par hatt rett til assistert befruktning siden 2009. I praksis betyr det at dere kan få hjelp både i det offentlige og ved private klinikker som Medicus.
I dag finnes det to lovlige behandlingsmuligheter:
Siden 2021 har også partnerdonasjon (ROPA) vært tillatt i Norge. Det betyr at dere selv velger hvem som skal gi egget, og hvem som skal bære frem barnet. Selve behandlingen gjøres som en form for IVF.
2. Hvorfor drar noen fortsatt til Danmark?
Ideen om at man «må» til Danmark, henger igjen fra tiden før behandling av lesbiske ble tillatt i Norge. I dag kan dere få inseminasjon, IVF og partnerdonasjon her hjemme, med norske leger og oppfølging på norsk jord.
At noen likevel velger å reise til Danmark kan være fordi de ønsker å velge donor selv og få tilgang til mer detaljerte donorprofiler, eller tror det er enklere eller raskere.
3. Hvilke forundersøkelser må vi igjennom?
Vi kaller det fertilitetssjekk, og alle som skal til behandling hos oss, går gjennom en slik sjekk. Det er kvinnen som skal bære frem barnet som går gjennom dette. Om dere ikke vet hvem av dere det er og ønsker å vite hvem som vil ha størst sjanse for å bli gravid, tar vi en fertilitetssjekk på begge.
Her vil vi avdekke om det er noe som tilsier at dere vil ha vanskeligheter med å bli gravide, og anbefale tiltak og rett metode deretter. På den måten kan vi sikre at vi anbefaler behandlingen som er best for nettopp dere.
Vanligvis inneholder fertilitetssjekken dette:
- blodprøver for å kartlegge hormonnivåer (blant annet AMH og FSH), generell helsetilstand og smitterisiko
- gjennomgang av sykdomshistorikk
- gynekologisk undersøkelse
- ultralydundersøkelse av livmoren og eggstokkene
- undersøkelse av egglederfunksjon
4. Hvordan vet vi om vi bør ha IVF eller inseminasjon?
Etter å ha undersøkt den av dere som skal bære frem barnet, vil vi gi en anbefaling. Den baserer vi blant annet på alder, eggreserve og eventuelle funn på fertilitetssjekken.
Ligger forholdene til rette for det, kan vi anbefale inseminasjon, som kan oppleves som enklere og kan være billigere. I andre tilfeller anbefaler vi IVF, som gir større sjanse for å lykkes.
5. Kan den ene gi egget og den andre bære frem barnet?
Ja, da endringene i bioteknologiloven kom i 2020 måtte eggdonasjon fra partner være medisinsk begrunnet. Men i 2021 ble dette endret. Så kan kvinner i likekjønnet par selv velge hvem av kvinnene som skal gå gravid med parets barn, uten at det er medisinsk grunn.
6. Hvilke kriterier må vi oppfylle?
Kriteriene for å få assistert befruktning med donorsæd er de samme for lesbiske som for heterofile par.
Dere kan bli foreldre med donorsæd hvis:
- dere er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold (tolkes normalt som samboere i 1–2 år på samme adresse).
- hiv-, hepatitt- og hormonprøver viser at dere er friske.
- kvinnen som skal bære frem barnet ikke har fylt 44 år (vi gjør individuelle vurderinger på 44 og 45 åringer).
- kvinnen som skal bære frem barnet har en BMI mellom 19 og 35 (ved BMI under 19 og over 35 vil det gjøres individuell vurdering på om en vektendring må til).
- dere har levert barneomsorgsattest og dere er vurdert til å ha god omsorgsevne.
7. Hvordan skal vi forklare donoren for barnet?
De fleste barnepsykologer er enige i at det aldri er for tidlig å si sannheten. Noen begynner allerede mens barnet ligger i magen, og øver seg på å fortelle det. En vanlig måte er å si at en snill mann hjalp til, slik at de kunne bli mødre. Boken «Wilma har to mammaer» kan være til hjelp for å forklare barnet hvordan det henger sammen.
8. Hva koster det?
Last ned gratis økonomiguide
– og få svar på det du lurer på om assistert befruktning og pris
