32 spørsmål og svar om assistert befruktning for single

Spørsmålene har haglet inn etter FrP, Ap og SV la frem forslagene om endringer i bioteknologiloven. Enda flere etter de ble vedtatt 26. mai 2020. Kanskje lurer du på mye av det samme? Her har vi samlet 32 svar på spørsmål om assistert befruktning for enslige/single.

Hvordan blir praksisen for assistert befruktning? Vi higer etter å gi deg svar på hva endringene i bioteknologiloven egentlig betyr. Derfor arrangerte vi en live spørretime 2. juni hvor fertilitetscoachen vår, Mari Fevaag Heger, svarte på spørsmålene deltakerne stilte.

Få tilgang til opptaket av live spørretime 

I tillegg intervjuet vi frontpersonen for lovendringene, stortingspolitiker Åshild Bruun-Gundersen, i MedicusPodden. Hun oppklarte noen uklarheter, og gikk mer i dybden av bakgrunnen for endringsforslagene.

– Enslige får barn – både her i Norge og ved å oppsøke fertilitetsklinikker i utlandet. Da kan vi like gjerne legge til rette for at det blir gjort under gode, trygge og etisk forsvarlige omstendigheter som tar hensyn til barnets beste. Og dette har vi nå laget gode rammer for, sier Bruun-Gundersen.

Vil du høre podcast-episoden? Hør MedicusPodden med Åshild Bruun-Gundersen her

 

1. Kan jeg som enslig med fertilitetsproblemer få behandling på offentlig sykehus nå? Eller kjøper jeg forsøk privat?

Så snart tilbudet er på plass på norske sykehus og fertilitetsklinikker etter loven trer i kraft 1. juli 2020, kan du få hjelp enten offentlig eller ved å kjøpe forsøk privat.

2. Når kan jeg starte prosessen med assistert befruktning som singel?

Medicus kommer til å starte opp tilbudet om assistert befruktning for enslige i august 2020. (Lovendringen trer i kraft 1. juli 2020.) Men du kan allerede nå ta kontakt med oss for å starte utredning, eller laste opp dokumenter fra utredning som allerede er utført.

3. Hvilken dokumentasjon kreves for å få assistert befruktning? Hva må innhentes hos fastlege?

Hvis du ikke starter utredningen hos oss (vi kan utføre alle undersøkelser og prøver), trenger vi dokumentasjon på undersøkelsene som er utført og blodprøvesvar fra fastlege og/eller gynekolog. 

I tillegg kreves det en barneomsorgsattest fra alle som ønsker assistert befruktning. Dette blir nytt i bioteknologiloven fra 1. juli 2020. (Se mer informasjon under spørsmål 3.)

Barneomsorgsattesten bestiller du selv her

4. Hva er en barneomsorgsattest, og hvordan fungerer den i praksis?

Alle som søker om assistert befruktning må fremvise en barneomsorgsattest fra 1. juli 2020. Dette er en attest fra politiet hvor det kommer frem om søkeren tidligere har blitt siktet eller dømt for kriminalitet, for eksempel seksualforbrytelser, narkotikaforbrytelser og volds- og ranskriminalitet. 

En anmerkning på attesten betyr ikke umiddelbart avslag på søknaden. Barneomsorgsattesten blir en del av den samlede egnethetsvurderingen legen gjør for om alt ligger til rette for at barnet vil få trygge omgivelser å vokse opp i. 

Søk om barneomsorgsattest her

5. Kan jeg få utredning og ta blodprøver og undersøkelser på Medicus fremfor hos fastlege og gynekolog?

Ja, det kan du. De fleste av pasientene våre velger det, men de som bor langt unna klinikkene våre tar ofte de forberedende undersøkelsene der de bor.

6. Kan assistert befruktning utføres hos dere, selv om man bor langt unna klinikkene?

Alt av utredning, blodprøver og undersøkelser kan gjøres etter henvisning fra oss hos lege eller gynekolog der du bor. Vi gjør en vurdering på svarene vi får tilsendt og holder dialogen videre med deg. Undersøkelser og ultralyd knyttet til behandlingen kan også gjøres lokalt etter henvisning fra oss. For inseminasjon må du komme til en av klinikkene våre. Det samme gjelder egguthenting og tilbakesetting ved IVF-behandling.

7. Hvem skal vurdere «egnethet»? Er det lege på klinikken/sykehuset der behandlingen skal gjennomføres?

Det stemmer. Legen på klinikken eller sykehuset vurderer egnethet på bakgrunn av lovverket – lik praksisen er i dag.

8. Er det noen øvre aldersgrense for assistert befruktning for enslige?

Loven setter en øvre aldersgrense på 46 år. Det vil si at du ikke kan starte en behandling etter du er fylt 46 år. Vi har i utgangspunktet en aldersgrense på fylte 43 år, men gjør individuelle vurderinger når du er 44–45 år når det gjelder oppstart av nye forsøk. Det er viktig at du har en viss grad av sannsynlighet for å lykkes og dette henger sammen med alder.

9. Er det fortsatt noen sjanse for å få barn med egne egg med en lav AMH, for eksempel 1.2 pmol?

Ja, det kan det være. Men det må gjøres en mer helhetlig vurdering enn å kun se på AMH-verdien.

10. Hvor mye vil assistert befruktning for enslige koste?

Prisen vil i utgangspunktet være det samme som for par. Det vil si at enkeltforsøk for inseminasjon vil koste 9.000,– og enkeltforsøk med IVF-behandling 34.500,– (priser per juni 2020). Vi har også pakkepriser for dette. Kostnader for donor og medisin kommer i tillegg.

11. Vil jeg få dekket IVF-behandling som singel om det utføres det på en privatklinikk i Norge? Hva med offentlig?

Kostnadene med behandling på privatklinikk dekker du selv (like regler som ved assistert befruktning for par). Uavhengig om behandlingen er privat eller offentlig, dekker Helfo utgifter til medisiner inntil 17.000,–. Kostnader utover dette må betales selv. 

12. Hvor lang ventetid har assistert befruktning?

Det er vanligvis kort ventetid hos Medicus – bare ta kontakt med oss for å bestille time, så kommer du raskt inn.

13. Hvordan går jeg frem når jeg allerede har begynt prosessen med assistert befruktning i utlandet? Vil prosessen kunne overflyttes over til Norge?

I utgangspunktet skal det ikke være noe problem å få fortsette prosessen i Norge. Journalen din i utlandet kan overføres hit til oss, men vi må også sikre at kravene til behandling i norsk lov er oppfylt.

14. Når jeg har startet behandling i utlandet, må jeg gjennom alle blodprøver og gynekologiske tester igjen før jeg kan få hjelp her i Norge?

I utgangspunktet må du ikke det, men det er avhengig av hvilke prøver som er utført og hvor gamle de er. Er testene nylig utført, trenger du mest sannsynlig ikke å ta prøvene på nytt. Via hjemmesiden vår kan du sende oss papirene du allerede har, så tar vi en vurdering og følger deg opp videre. 

15. Jeg skulle egentlig starte behandling i Danmark og har allerede reservert donor via den klinikken. Kan jeg bruke samme donor hvis jeg velger behandling hos dere?

Bioteknologiloven åpner ikke for at du kjenner til donorkoden. For å kunne bruke reservert donor, forutsetter det derfor at kun klinikken i Danmark kjenner donorkoden. 

I intervjuet vårt med stortingspolitiker Åshild Bruun-Gundersen, virker det imidlertid som at intensjonen med noen av endringene i bioteknologiloven er at man skal kunne gi tidligere barn helsøsken ved bruk av samme donor – også fra utenlandsk klinikk. 

Vi har i ettertid undersøkt med Helsedirektoratet, og de bekrefter at donor som du kjenner koden på, ikke kan brukes.

16. Som enslig, kan jeg velge donor på samme måte som i Danmark – altså fra en spermbank?

Vi tror prosedyren blir som ved sæddonasjon til par. Det innebærer at du ikke kan velge donor selv, men du kan legge inn ønsker om fysiske karakteristika som du ønsker hos donoren. Hos oss kan du sette opp 3 ulike donorkoder som legen normalt velger fra. Det er kun barnet som har rett til å få vite donorens identitet når hun/han fyller 15 år.

17. Kan jeg velge mellom enkel eller utvidet donorprofil? Hva er forskjellen?

Ved sæddonasjon kan man i dag velge seg tre «ønskedonorer» som legen normalt velger fra. Valgene gjøres på bakgrunn av donorens fysiske karakteristika. Dette kan være enkle eller utvidede profiler. 

Ved utvidede profiler får man mer innblikk i hvem donoren er – som personlighet, familiebakgrunn, utdanning og interesser. I tillegg får man se et barnebilde.

18. Jeg er singel, har et barn med afroamerikansk far og ønsker nå å bli gravid med assistert befruktning. Kan jeg få donorsæd fra en som er mørkhudet så de vil ha lik hudfarge?

Ja, du kan velge karasterika som hudfarge når du setter opp 3 ønskede donorkoder som legen normalt velger fra.

19. Hvorfor er eggdonasjon begrenset til Norden?

Det har vært viktig at eggdonasjon ikke skal bli et kommersialisert marked. I tillegg ønsket vi å begrense import til nordiske land for å være sikre på at kvinner donerer egg av fri vilje. Med et nordisk samarbeid kan vi være sikre på at donasjonen skjer under etiske og forsvarlige omstendigheter.

20. Er dobbeldonasjon lov?

Loven sier at en av partene må ha en biologisk tilknytning til barnet. Derfor kan ikke enslige og par få donert både egg og sæd.

21. Hva er bakgrunnen for at barnet må ha biologisk tilknytning til en av foreldrene? Enslige infertile kan ikke få hjelp?

Ikke foreløpig. Stortingspolitiker Åshild Bruun-Gundersen ga oss dette svaret da vi intervjuet henne i MedicusPodden:

– Grunnlaget for endringene i bioteknologiloven handlet om å hjelpe ufrivillig barnløse med å få egne barn. Dobbeldonasjon er et tema vi ikke har lyst til å bevege oss inn på ennå. Endringene som kommer nå, flytter allerede grenser langt.

Hvis det ikke settes krav til genetisk tilknytning til en av foreldrene, går vi egentlig over i en annen debatt. Det hører til flere etiske problemstillinger som i så fall må tas inn under vurdering, som embryodonasjon. Dobbeldonasjon kan komme opp for diskusjon senere, men var ikke en del av debatten denne gangen.

22. Hva er fordelen ved å velge assistert befruktning privat fremfor offentlig? Hva er fordelen med behandling i Norge vs. Danmark/utlandet?

Du vil helt sikkert få god behandling uansett om dere velger privat eller offentlig. Fordelene ved privat behandling er at du slipper lang ventetid, og du får ofte mer personlig oppfølging. Fordelen ved offentlig behandling, er at det vil koste mindre. 

Vi kan ikke se noen fordeler ved å velge behandling i Danmark/utlandet når du nå kan få lik behandling i Norge – bortsett fra om du vil velge donor selv. Dette er lov i Danmark, men ikke i Norge.

23. I hvilke tilfeller anbefaler dere ikke inseminasjonsbehandling (IUI)?

Vi anbefaler alltid den mest skånsomme behandlingen for kvinnen. Vi anbefaler IUI hvis alle forhold er normale, men kan også diskutere IVF-behandling. Dersom eggledere er skadet eller tette, ved endometriose og høy alder, for eksempel, anbefaler vi IVF-metoden.

24. Hvordan fungerer nedfrysing av egg?

Når du skal fryse egg, blir du stimulert som om du skulle gått gjennom en IVF-prosess. Du får hormoner for å modne flere egg i en syklus slik at vi har flere egg å hente ut. Kvaliteten på eggene blir vurdert av laben før de eventuelt blir fryst. Dette skjer ved vitrifisering, som er en metode hvor eggene fryses ned svært hurtig i flytende nitrogen.

Vi gjør oppmerksom på at lagring av ubefruktede egg ikke gir noen garanti for at du senere kan få assistert befruktning. Eventuell bruk i senere behandling krever at de gjeldende vilkårene for assistert befruktning er oppfylt.

25. Hvor lang tid tar behandlingen med nedfrysing av egg?

Behandlingen starter når du får menstruasjon og avsluttes etter egguthenting. Noen trenger flere uttak for å få hentet ut nok egg. (Det er vanskeligere å hente ut mange egg jo eldre man blir.)

26. Hvor mye koster uttak av egg for nedfrysing?

Prisen er ikke fastsatt ennå. Men vi ser for oss at den vil ligge på cirka 30.000,–. Dersom du ønsker frysing av egg på ikke-medisinsk grunnlag, altså «social freezing», må kostnadene dekkes selv. Dersom det er på medisinsk grunnlag, dekkes kostnadene og behandlingen vil normalt utføres på et offentlig sykehus.

27. Er det en øvre aldersgrense for nedfrysing av egg – og for når man kan bruke dem?

Innledende diskusjoner med Helsedirektoratet har resultert i en anbefalt aldersgrense på 25–35 år, men denne er ikke absolutt. Legen gjør en medisinskfaglig vurdering. 

Eggene må befruktes og settes inn før fylte 46 år.

28. Overlever alle egg nedfrysning? Er jeg sikret en graviditet ved å fryse ned egg?

Det er ingen garanti for at alle egg overlever, heller ikke en graviditet. Sjansen for å bli gravid er langt større om du fryser ned egg når du er mellom 25 og 30 år, enn mot slutten av 30-årene. Jo eldre kvinnen blir, desto dårligere kvalitet på eggene. 

Vi gjør oppmerksom på at lagring av ubefruktede egg ikke gir noen garanti for at du senere kan få assistert befruktning. Eventuell bruk i senere behandling krever at de gjeldende vilkårene for assistert befruktning er oppfylt.

29. Blir jeg mindre fruktbar etter å ha fryst ned egg?

Nei, det blir du ikke. Hormonene du får når behandlingen starter modner flere egg. Syklusen utnyttes bedre, men det brukes ikke flere egg.

30. Hvor lenge kan jeg ha egg eller embryo på frys?

Både nedfryste egg og embryo må brukes før du er 46 år. Tidligere kunne embryo lagres i maks 5 år, men med endringene i bioteknologiloven fra 1. juli 2020 faller denne tidsfristen bort. 

I intervjuet vårt med stortingspolitiker Åshild Bruun-Gundersen i MedicusPodden, legger hun til følgende:

– Loven har tilbakevirkende kraft, men det kan hende at noen tilfeller må vurderes enkeltvis i en overgangsfase. Klinikken må henvende seg til Helse- og omsorgsdepartementet om noen står i fare for å ikke rekke innsetting på grunn av lovendringene.

31. Når blir NIPT-test tillatt for alle?

Endringen i bioteknologiloven skulle tre i kraft fra 1. juli 2020, men Helse- og omsorgsdepartementet har utsatt oppstart av tilbudet om NIPT-test til etter 1. november 2020. Vi ønsker å vil tilby NIPT-test så snart utredning og retningslinjer er på plass.

32. Hvilke krav og rammer kommer rundt NIPT-test?

Det kommer til å stilles krav til at tilbydere av NIPT-test leverer en «pakke» med testen, god informasjon i forkant, forklaring av betydningen av svarene, samt oppfølging i etterkant. 

Private aktører må søke til Helsedirektoratet om å få tilby NIPT-testen.

Stortinget har bedt regjeringen sørge for at NIPT blir tillatt for alle kvinner, men en utredning om hvordan vedtaket skal innføres i helsetjenesten må først komme fra Helsedirektoratet. NIPT-testen vil bli tilgjengelig etter 1. november 2020.

Har du flere spørsmål?