Møte med fertilitetsklinikk, en mulighet eller et nederlag?

Tone Bråten

Ufrivillig barnløse kan ha ulike holdning  til det  å kontakte en fertilitetsklinikk. Bak enhver kontakt ligger det en historie. Noen historier er korte og oppleves som uproblematiske, mens andre historier kan være lange og sårbare.  Historien man har, og årsaken til barnløsheten vil være avgjørende for hvilken holdning man har til utredningen og behandlingen for barnløshet.

Veileder - Tone Bråten v/ Medicus Fertilitetsklinikk

Foto: Christian Berset

For min del var møte med fertilitetsklinikken «redningen». Etter en kort utredning av oss begge fikk vi konstatert at prøverørsforsøk, var eneste måten vi kunne få barn på. Dette gjorde at min holdning til fertilitetsklinikken var preget av takknemlighet. Takknemlighet over at det fantes behandling for barnløse, det fantes behandling for oss. Min holdning gjorde det lett for meg å være åpen om vår prosess til familie og venner.

Da jeg senere startet som terapeut og veileder for ufrivillig barnløse, ble jeg fort introdusert til andre holdninger. Holdninger som var ukjente for meg, men som etterhvert ble forståelig for meg og som ga mening.

Det er ikke bare historien til barnløse som spiller inn i forhold til holdninger, men også grunnleggende verdier og menneskesyn.

Når prøverør blir «ulovlig»…

Jeg kom i møte med et dypt religiøst par. Over tre år hadde de prøvd å få barn. En gang hadde de lykkes, men da mistet de barnet etter seks uker. Kvinnen fortalte at hun var i et dilemma. Hun ønsket å ta kontakt med en fertilitetsklinikk eller bli henvist til offentlig sykehus, men tanker rundt etiske dilemma stoppet henne. Hva om hun ville få mer befruktet egg enn det hun trengte, ville det være drap å kaste eggene? Ville barna se og oppleves som normale etter denne medisinske prosessen?  Ville barnet få en sjel når det ble laget utenfor kroppen ?Hvem skulle hun fortelle om prosessen til? Hun var redd for at ingen i hennes menighet ville støtte henne.

Med ett ble jeg introdusert for prøverør som noe  som opplevdes « ulovlig», en prosess som ikke kunne deles med andre.

Når prøverør blir siste utvei….

Mange par har prøvd i mange år å bli gravide før de går til det skritt å tenke behandling. Drømmen og forventningen om å klare det på egenhånd « som alle andre», kan være det som holder en unna utredning og behandling. Det kan også være slik at den ene part ikke ønsker å ta skrittet mot hjelpen og holder prosessen tilbake. For noen par i denne situasjonen kan holdningen i forhold til fertilitetsklinikken bli veldig negativ. Klinikken kan bli symbolet på det paret ikke selv får til.  Tanken på at prøverør er « siste utvei» ut av sorgen over å ikke klare å få biologiske barn, kan være veldig skremmende. Man kan da møte klinikken med en holdning preget av at dette er noe en «må», men som man egentlig ikke vil.

Når prøverør blir en mulighet…

For enslige, lesbiske og par som har av ulike årsaker fått konstatert at de ikke kan bli gravide på annen måte enn prøverør, blir prøverørsprosessen en mulighet. Med en holdning av spenning, forventning og takknemlighet kan denne gruppen møte opp på klinikken.

Vil  holdningen vil være avgjørende for opplevelsen av prøverørsprosessen ?

Er det slik at de som har en negativ og skeptisk holdning, vil oppleve prosessen mer positiv enn antatt? Og er det slik at de som har høye forventninger og en positiv holdning til prosessen, vil kunne oppleve prosessen tøffere og mer negativ enn antatt?

Som terapeut tenker jeg at så lenge hver klient møter klinikken med hver sin særegne historie og med sine egne verdier og menneskesyn, vil hver opplevelse av prosessen være individuell.

Allikevel vil det være noen likheter. Alle står ovenfor en behandling som kan gi de det de ønsker seg mest i verden, ønskebarnet. Det ønsket kan være så eksistensielt, inderlig , lengselsfullt og sterkt. I det et par har kontaktet en fertilitetsklinikk, har de nødvendigvis tatt et valg. De ønsker hjelp til å få sitt ønskebarn. Lengselen etter barnet kan ikke ignoreres lenger, tross skepsis, drømmer om å klare det selv og konflikt med verdier. Det er da klinikken er til hjelp. Det er i dette møtet holdningene våre kan overraske oss, og underveis i prosessen har vi kanskje endret holdning?

Legg igjen en kommentar

For security, use of Google's reCAPTCHA service is required which is subject to the Google Privacy Policy and Terms of Use.

I agree to these terms.