Gynekologi — spørsmål og svar

Svartiden avhenger av prøvetype og av kapasiteten hos laboratoriene vi sender prøvene til:

Avvik i ventetiden kan forekomme, avhengig av kapasiteten ved laboratoriet som analyserer prøven.

Les hele svaret →

En konsultasjon med undersøkelse med ultralyd og inspeksjon av livmorhalsen, skjeden og ytre deler av kvinnens kjønnsorganer vil som regel ta 20 minutter.

En voksen kvinne bør gå til underlivsundersøkelse når hun føler behov for det, eller kjenner på en plage. Hvis hun ikke tar celleprøve fra livmorhalsen slik hun er blitt anbefalt vil hun få purring fra Kreftregisteret og bli oppfordret om å gå til fastlegen eller gynekolog for å ta en slik prøve.

En gynekologisk undersøkelse skal normalt ikke gjøre vondt, men kan likevel oppleves som ubehagelig, mest fordi at kvinnen opplever det som ubekvemt å blottlegge seg slik det er nødvendig ved denne typen undersøkelser, men også fordi gynekologen som regel må sette inn et instrument i skjeden for å få gjort undersøkelsen eller tatt prøver.

Hva det koster å gå til gynekolog vil variere noe med typen undersøkelse som man skal ha og hvor lang tid det settes av. Som regel består kostnaden av en grunnpris for konsultasjonen og noen tillegg for ekstra prøver og materiell. For en god oversikt se vår prisliste.

Å få gjort en sjekk hos gynekolog inkluderer ofte celleprøve, men også andre undersøkelser. Du kan gå så ofte slik at du selv føler deg trygg med det. I mange land går kvinner til årlig sjekk hos gynekolog. Norske kvinner går ikke så ofte, noe som kan skyldes at det tidligere var få gynekologer tilgjengelig. Vi anbefaler ofte hvert andre år, men gjør individuelle tilpassede anbefalinger.

Gynekologen sjekker sykehistorie og medisinbruk, gjør ultralydundersøkelse og gynekologisk undersøkelse og tar prøver om det er nødvendig. Gynekologen kan også utrede årsaken til barnløshet og sjekke livmorhulen og eggstokkene med kontrastundersøkelse.

Kvinner som har problemer i skjeden vil normalt merke det selv, i form av svie, kløe, utflod eller sårhet.

En gynekolog kan finne sykdom, om det foreligger risikofaktorer for sykdom eller om alt er helt normalt. Gynekologen kan ta celleprøve, bakterieprøver, hormonprøver og vevsprøver for å bekrefte eller avkrefte sykdom eller ubalanser.

Gynekologen undersøker kvinnens livmor og eggstokker med ultralyd. Kvinnens skjede, livmorhals og bekkenorganer sjekkes ved gynekologisk undersøkelse.

Vi kan bestille flere prøver eller undersøkelser, vi kan ta kvinnen tilbake til kontroll eller henvise videre til sykehus, avhengig av hva som blir funnet. Kvinnen blir forklart hvorfor det er nødvendig med flere undersøkelser, viderehenvisning eller kontroll.

Når kvinnen selv eller hennes fastlege mener at det er nødvendig pga symptomer, plager eller funn, når kvinnen føler seg urolig og ønsker en sjekk eller når det er tid for en rutinesjekk.

Ved blødning fra skjeden hos kvinner etter menopause, ved utflod og smerte og ved økende bukomfang uten forklarlig grunn bør kvinnen alltid oppsøke gynekolog.

Ja, det kan vi.

Det finnes to ulike typer spiraler, kobberspiral og hormonspiral. Spiralen er et effektivt prevensjonsmiddel som legges opp i livmorhulen og er garantert effektive i fem år.

Kobberspiralen beskytter mot graviditet ved at den gjør det vanskelig for det befruktede egget som kommer ned i livmorehulen å fester seg. I tillegg nedsetter kobberionene sædcellenes evne til å befrukte egget. Noen opplever å få sterkere blødninger enn vanlig når de bruker kobberspiral.

Hormonspiralen beskytter mot graviditet ved at den gjør det vanskelig for det befruktede egget som kommer ned i livmorehulen å feste seg. I tillegg til å virke som et fremmedlegeme slik som kobberspiralen, gjør den livmorslimhinnen tynn og uimottakelig for det befruktede egget, samtidlig som den gjør livmorhalsslimet vanskelig gjennomtrengelig for sædceller. Kvinner som bruker hormonspiral vil ofte oppleve mindre menstruasjoner enn normalt. Mange vil oppleve at mensturasjonen blir borte. Dette skyldes at livmorslimhinnen krympes så mye av spiralhormonet at det ikke er noe som skal ut av livmoren. I det senere er det kommet to nye hormonspiraler som er spesielt beregnet for kvinner som ikke har vært gravide eller født barn. Den ene har varighet tre år, den andre har varighet fem år.

P-piller er sjelden farlige å bruke annet enn ved økt familiær risiko for blodpropp eller ved østrogenavhengig kreftsykdom. For kvinner som står på medisiner for epilepsi, stoffskifte eller andre sykdommer kan p-pillen i noen tilfelle gjøre at det blir nødvendig å justere dosen av disse medisinene eller skifte medisin. Dette framkommer av pakningsvedlegger som følger med p-pillene.

Glemmer man å ta p-pillen øker sjansen for uønsket graviditet og blødningsproblemer. Da bør man ta den glemte pillen så snart som mulig, eller om det er gått for lang tid, ta angrepille.

Ved familiær økt risiko for blodpropp bør legen undersøke om kvinnen som ber om p-piller selv også har slik risiko. Dette kan gjøres ved å ta et sett med blodprøver eller en genetisk undersøkelse som vil avdekke om hun selv har økt risiko. Har hun økt risiko kan hun velge annen type prevensjonsmiddel eller velge en p-pille som bare inneholder gestagenhormon.

P-piller med bare gestagen (progesteronliknende hormon) gir ikke økt risiko for blodpropp.

P-piller med østrogenet etinyløstradiol (de fleste p-piller) gir økt risiko for blodpropp i både arterier og vener. P-piller med østrogenet østradiol gir økt risko for blodpropp i vener. P-piller med bare gestagen (progesteronliknende hormon) gir ikke økt risiko for blodpropp.

At p-piller er et sikkert prevensjonsmiddel, at man må huske å ta p-pillen regelmessig, at p-pillen kan redusere blødningsmengden og menstruasjonssmerter, at eldre p-piller ofte er rimeligere og like sikre som nyere p-piller. Nyere p-piller kan også være mer lavdoserte enn elder p-piller, noe enkelte opplever som positivt. Det kan ofte være fornuftig å starte med en lavdosert p-pille.

P-pillen skal brukes fra man starter og til man har tenkt å bli gravid. Det er ingen grunn til å ta pauser. Det vil som regel føre til mer problem enn nytte.

Implantat og depotinjeksjon er også gestagen aleneprodukter som beskytter mot graviditet ved å hemme eggløsningen. Implantetet er garantert like effektivt i tre år. Det kan da skiftes eller fjernes. Det føres inn med en nål like under huden på overarmen. Depot injeksjonen settes som sprøyte og fornyes hver 3. mnd.

Alle gestagen aleneprodukter har en større tendens til å gi blødningsproblemer enn preparater som består av både østrogen og gestagen(progesteron).

P-piller er sjelden farlige å bruke annet enn ved økt familiær risiko for blodpropp eller ved østrogenavhengig kreftsykdom. For kvinner som står på medisiner for epilepsi, stoffskifte eller andre sykdommer kan p-pillen i noen tilfelle gjøre at det blir nødvendig å justere dosen av disse medisinene eller skifte medisin. Dette framkommer av pakningsvedlegger som følger med p-pillene.

Mini-pillen er et alternativ til kombinasjonspillen. Den inneholder kun progesteron (gestagener). Mini-pillen må tas til et bestemt tidspunkt hver dag, og vil ikke være trygg med tanke på graviditet hvis man glemmer å ta pillen en dag.

Det vanligst brukte hormonelle prevensjonsmiddelet hos yngere kvinner er p-piller. Det finnes flere ulike typer p-piller. I hovedsak dreier det seg om kombinasjonspiller, som inneholder både østrogen og progesteron. Denne type p-piller hemmer eggløsning, regulerer menstruasjonen og beskytter mot uønsket svangerskap når de brukes riktig.

Kombinasjonspiller tas i 21 dager i måneden, etterfulgt av syv tablettfrie dager eller syv dager med placebotabletter. I denne perioden vil det normalt inntre en menstruasjonsliknende blødning. Noen vil kunne oppleve uregelmessige blødninger den første tiden etter oppstart. Kvinner som tidligere har hatt blodpropp eller har en økt familiære risiko for blodpropp bør ikke velge kombinasjonsp-pille. Det samme gjelder for p-plaster eller p-ring.

Kvinner som har økt risiko for blodpropp bør velge et prevensjonsmiddel som ikke inneholder østrogen. Eksempler på dette er kopperspiral, hormonspiral, gestagen alene p-pille, minipille eller kondom. Gestagen alene p-pille som nylig er kommet på markedet beskytter mot graviditet på lik linje med kombinasjonpillene. Risikoen for blodpropp er først og fremst knyttet til østrogenhormonet og er derfor ikke i samme grad til stede med gestagen alene p-pillen.