Rapport i fra ESHRE-kongress 2011 – Selvmonitorering ved fertilitetsbehandling

Magnus Finset Sørdal

ESHRE,  European Society of Human Reproduction and Embryology, arrangerer hvert år en kongress hvor ny forskning og nye ideér presenteres. I år avholdes ESHREs årlige møte i Stockholm, og kongressen startet i dag. Fra oss reiser vi fire Medicusere; Kari Mette (IVF-koordinator), Ingeborg (laboratoriet), Terje (lege) og Magnus (administrasjon).

Vi kom allerede på lørdag slik at vi skulle kunne delta på det som kalles pre-kongress. Her velger man seg et spesialfelt man ønsker å lære mer om, og for min del valgte jeg å dra på noe som viste seg å være et meget interessant: “Patient-centered fertility services”. Foredragene dreide seg om hvordan man kan gjøre behandlingen bedre for par som er under behandling når det kommer til aspekter som oppfølging, informasjon og service. Dette er et område vi i dag fokuserer mye på, men faglig påfyll og inspirasjon fra andre europeiske klinikker er alltid nyttig.

Spesialseminaret besto av åtte forskjellige foredrag. Med andre ord var det en lang dag med mye ny kunnskap og inntrykk. Jeg kunne skrevet mye om mange av dem, men velger her å presentere et av de mer oppsiktsvekkende og nytenkende foredragene jeg har vært borti i denne sammenheng.

Foredraget var en orientering fra Dr Jan Gerris om et forskningsprosjekt som de for tiden gjennomfører ved Ghent Universitetssykehus i Belgia. Prosjektet bygger på en noe utradisjonell idé om at paret under stimulering selv skal monitorere utvikling av eggsekkene med en liten ultralydprobe som de kobler til PC´n. Bildene som sendes til PC´n sender paret videre til behandlende lege via en sikret internettportal. Basert på bildene gjør legen en vurdering om eventuell justering av dose medisiner, eller om det skal settes eggløsningssprøyte. Denne tilbakemeldingen gir legen elektronisk tilbake til paret.

Fordelen med dette kan være flere, blant annet at man unngår mye reising fram og tilbake til og fra klinikken. Prosjektet er enda i en tidlig fase, men det har faktisk kommet så langt at de nå skal sammenligne graviditetsraten på to grupper pasienter; den ene gruppen monitorerer seg selv, den andre gjør det som vanlig ved klinikken. Man har allerde undersøkt og fått bekreftet (riktignok på svært små tallmateriale) at parene synes det er en fordel, og at legen er i stand til å ta en god beslutning om hva som skal skje videre basert på bildene som de får oversendt.

Forsamlingen, som her generelt sett er relativt kritisk til foredragsholderne og ikke redd for å stille utfordrende spørsmål, var i det store og hele positiv til ideén. Det skal riktignok sies at det enda er flere år før dette kunne være aktuelt, da det er mange ting som gjenstår å teste ut.

Nytenkte – absolutt. Noe du ville vært positiv til? Hvorfor? Hvorfor ikke? Si din mening i kommentarfeltet!

Vi har også tatt noen bilder som du kan se på vår Flickr konto – klikk her.

Kommentarer
  • Avatar
    Langveisfra
    Svar

    Høres jo helt vanvittig greit ut for sånne som oss som bor langt unna alt som er av klinikker i Norge 🙂

Legg igjen en kommentar