Være åpen om assistert befruktning – eller ikke?
Farmen-paret Lene Sleperud og Tonje Frøystad Garvik ønsker å skrinlegge skam og tabuer knyttet til assistert befruktning. Derfor er de åpne om sin egen prosess med IVF. – Vi håper historien vår kan hjelpe andre, sier paret.
Da Lene og Tonje sto midt i prøveprosessen med hormonsprøyter, egguttak og egginnsett ble andres historier en god støtte for dem. Spesielt da alt ikke gikk på skinner.
– Historiene skapte en slags tilhørighet, selv om vi ikke kjente stemmene bak. Bare det å vite at andre var i en lignende situasjon, ble en form for støtte. Vi følte at vi ikke sto alene, sier Lene.
Etter Lene og Tonje begynte å fortelle om oppturene og nedturene de selv kjente på i IVF-prosessen, har også andre åpnet seg for dem.
– Vi har fått utrolig mange meldinger. Både folk vi kjenner – og ikke kjenner – forteller om sine egne utfordringer. Til og med nære relasjoner av oss, som vi ikke ante gikk gjennom mye av det samme, forteller Tonje litt overrasket.
Med mer åpenhet blir det lettere å snakke om – og spørre om – assistert befruktning og ufrivillig barnløshet.
Tabu, skam og fordommer
Tonje poengterer at mange skjuler at de strever med å få barn, fordi temaet både er tabu- og skambelagt. Selv om 1 av 8 heterofile par er i samme situasjon. Det er nok mange ikke klare over.
– Hver 8. person du ser på gata sliter med å få barn. Så det er jo verdens mest naturlige ting å slite med! utbryter hun med en oppgitt mine.
Men det visste de ikke selv da de kontaktet Medicus i 2019 for å ta en fertilitetstest. Heller ikke da testsvarene viste at Lene hadde en lett nedsatt eggstokkfunksjon.
– Jeg kjente selv på skam over ikke å få det til etter det første prøverørsforsøket. «Hvorfor går det ikke med meg? Hvorfor får ikke jeg det til når alle rundt meg klarer det?» tenkte Lene.
Sannheten er at «alle andre» får det ikke til. Mange par strever med å få barn. Problemet er at «ingen» vet det, fordi få prater om det.
– Det er utrolig mye tabu knyttet til dette. Jeg tror de fleste går alene i sine tanker, og føler seg ensomme. Og det er ofte først etterpå, når du får det på avstand og tør å prate om det, at du innser at du ikke er alene. Det som er så trist med det, er at du ofte får fellesskapsfølelsen lenge etter du virkelig hadde behov for den, sier Tonje.
– Ingen er god eller dårlig på å bli gravid
Når prøvingen ikke gir det etterlengtede resultatet, er det vanlig at negative tanker om seg selv kommer snikende. Både når man prøver på naturlig vis og med hjelp. Dette er noe fertilitetscoachen i medicus, Mari Heger, snakker mye om – både i samtaler med pasienter og på Instagram-kontoen sin.
Hun trekker frem at vi ofte tenker at «det er meg det er noe galt med», at «jeg er annerledes», eller at «jeg er dårligere enn alle andre fordi jeg ikke klarer å bli gravid». Men så er det jo sånn at naturen – som vi ikke rår over – skal ikke definere hvem du er.
– Det er ingen som er god eller dårlig på å bli gravid, sier Mari bastant.
Det gjentar hun så ofte hun kan, helt til det blir den sannheten det er.
Både fordeler og ulemper med åpenhet
Om du vil være åpen om dine egne erfaringer, er helt opp til deg selv. Du må selv kjenne på hva som er riktig for deg. Hvis du føler for å holde prøveprosessen privat, har Mari Heger 5 råd til deg.
1. Luft tankene dine.
Enten ved å si dem høyt, eller ved å skrive dem ned. Det er lettere å få nytt syn på tankene om vi får dem ut av eget hode og se dem på avstand.
2. Snakk med partneren din om det å dele med flere.
Hva er det som holder dere igjen? Og hva ville vært fint med å dele?
3. Velg noen få
Start med å sette opp en liste over relasjonene du er trygg på. Velg deg ut noen få som du kan dele dine tanker og følelser med. Det trenger ikke å være mange.
4. Bli bevisst på egne grenser og behov
Hva er greit å si? Hva vil du vente med – eller ikke fortelle i det hele tatt?
5. Lag en kortversjon og en langversjon
Lag en kort og en lang versjon av det du har opplevd, og det du tenker på. Det gjør det lettere å fortelle.
Lene og Tonje valgte å involvere færre da de skulle i gang med sitt 3. forsøk.
– Det var vanskelig å fortelle om de forsøkene som ikke gikk. Samtidig var det viktig å ha noen nære som vi kunne snakke med, slik at vi ikke ble helt alene, forteller Lene.
Tonje understreker at det er viktig å være raus med dem som er i forsøk, og ikke forvente å holdes løpende informert.
– Det er tøft å involvere andre i det du gjør og føler, men det er samtidig veldig fint. Det kan være lurt å forventningsstyre dem, og forklare at de ikke trenger å spørre. Du forteller når du er klar, sier hun.
Vil du høre mer om Lene og Tonjes reise med IVF? Sjekk ut samlesiden med artikler, film og podcast
