Et donorbarn blir født etter assistert befruktning
Allerede før Trine og Christel hadde forsøkt å bli foreldre, la de planen på hylla. De tenkte det var for komplisert å få det til – at det ville kreve og koste for mye. – Hadde vi bare visst hvor enkelt det var, sier samboerne, som i dag er foreldre til Julian på snart ett.
1. TENKEFASEN
Trine Sandstad og Christel Stakset hadde vært sammen i seks år da de begynte å snakke om å få barn. Begge var mer enn klare for mammarollen, men noe stoppet dem: De måtte til Danmark for å få ønsket oppfylt. De forestilte seg mye reising og styr, og la rett og slett planen på is. Men ønsket vokste med tiden, og samboerne måtte undersøkte mulighetene. Da fikk de nyss i at lesbiske kunne bli gravide med donorsæd i Trondheim, bare et par times kjøring fra hjemmet i Verdal.
– Vi trodde ikke det var sant – det var på en måte for enkelt, sier Christel.
Sant var det, og samboerne sendte inn pasientskjema til Medicus. Et par måneder etter begynte behandlingen.
2. BEHANDLINGEN
Det første et kvinnelig par må ta stilling til før utredningen kan starte, er hvem som skal bære frem barnet. For Trine og Christel spilte det ingen rolle hvem som skulle bli gravid, så det var ganske tilfeldig at det ble Trine.
Samboerne besøkte Medicus første gang på våren 2015. Trine skulle til sjekk, samtidig som samboerne måtte ta noen valg når det gjaldt donor. De bestemte at han skulle ha liknende øyenfarge, hårfarge, hudfarge og kroppsbygning som Christel. Neste oppgave var å velge om de skulle ta en pakke med tre inseminasjoner, eller én enkel. Trines sjanse for å bli gravid var stor, og Medicus anbefalte enkeltbehandling. Det er rimeligst, så lenge kvinnen slipper å insemineres flere enn to ganger. Noen uker etter kom Trine og Christel tilbake. Denne gangen sto inseminasjon i kalenderen.
DERE KAN BLI FORELDRE MED DONORSÆD HVIS
- dere lever i et ekteskapslignende forhold, det vil si at dere har vært samboere med felles adresse i minst et år, eller er gift
- hiv-, hepatitt- og hormonprøver viser at dere er friske
- kvinnen som skal bli gravid er under 44 år (kan vurderes individuelt basert på hormonnivåer)
– Vi var nervøse – som om det var første skoledag. Derfor var det godt å bli tatt imot med rolig musikk i venteavdelingen og varme smil fra resepsjonisten. Vi fryktet at vi skulle føle oss som et av mange par på et rullebånd. Slik var det ikke, sier Christel.
Inseminasjonen var over på få minutter – minutter Trine beskriver som svært spesielle: «Nå skjer det, nå blir jeg gravid. Vi skal bli foreldre», tenkte hun. Dessverre ble det ikke slik. Etter 14 dager i spenning fikk samboerne svar på prøvene. Egget var ikke befruktet.
– Det var en tung beskjed å få. Vi var deprimerte i noen dager. Den eneste gleden var at vi kunne gjøre et nytt forsøk allerede måneden etter, sier Trine.
Og den gangen klaffet det – det spiret i magen hennes.
Slik skjer det
Inseminasjon er enklest og rimeligst. Du som skal bli gravid får ofte en enkel stimulering med tabletter, før du setter en eggløsningssprøyte. Deretter møter du opp på klinikken og får inseminert donorsæd gjennom et kateter, noe som er helt smertefritt. 14 dager etter får dere svar på om dere er blitt gravide.
Prøverørsbehandling er mer omfattende. Sannsynligheten for å lykkes er høyere, og for noen par vil det ikke gå uten denne behandlingen. Du som skal bli gravid stimuleres med hormoner for å utvikle flere egg. Prosessen starter når du får mens, og varer i 10-12 dager. På den tiden får du to-tre ultralyder, slik at vi vet når det er nok egg å hente. Når det er nok, tar du en eggløsningssprøyte og møter til egguttak. Du får smertestillende i forkant. Eggene tar så turen til laboratoriet, hvor de befruktes med donorsæd. Etter fem dager settes ett tilbake i livmoren, og 14 dager med spenning venter!
3. GRAVIDITETEN
– Vi smilte hele den dagen vi fikk vite at vi ventet barn. Og vi har smilt siden, sier Christel.
Det første livstegnet til den lille fikk de på ultralyd hos Medicus i uke seks. Venner og familie jublet over nyheten, samtidig som de var ganske paffe. Trine og Christel har erfart at det fortsatt er lite informasjon om donorbarn og likekjønnede som blir foreldre.
– Mange var nysgjerrige, og spurte hvordan farsken vi hadde fått det til, humrer Christel.
Julian ble født i mai i fjor – en uke før termin.
Ofte stilte spørsmål
Vi garanterer at donoren er frisk når han donorer sæd. Cryos International, som er vår samarbeidspartner ved kjøp av donorsæd, utfører alle nødvendige tester av sæddonor for å oppfylle norske krav. I tillegg til at det utføres genetiske tester for opptil 46 vanlige arvelige sykdommer. Det er behandlende lege som velger donor ut fra ønskede fysiske karakteristika. Dere skal få informasjon om resultatet av de genetiske tester som er gjort, dersom dere ønsker det.
I Norge er det krav om åpen donor. Det er kun barnet selv som får rettighetene til å vite hvem som skjuler seg bak donorkoden, når han eller hun fyller 15 år. Dette forutsetter at barnet vet at det er kommet til ved hjelp av donorsæd, og etter bioteknologiloven (§2-7) plikter foreldrene å opplyse om dette så snart det er tilrådelig.er barnet selv som har rettighetene til å se hvem.
Medmor har de samme juridiske rettighetene for barnet som biologisk mor.
Ifølge norsk lov kan en donor ha barn i inntil seks familier i Norge. Her er eventuelle barn i utlandet ikke regnet med. Medicus jobber for at familier som bor nært hverandre ikke bruker samme donor. Medicus har anledning til å finne ut hvor mange graviditetskvoter donoren har tilgjengelig og det er lurt å kjøpe flere kvoter om man ønsker flere barn med samme donor. Graviditetskvotene kan bli fulle og da har dere ikke anledning til å bruke samme donor ved søskenforsøk.
4. FORELDREROLLEN
Trine og Christel synes det er viktig med åpenhet om donorbarn, først og fremst fordi det kan oppfylle flere drømmer. Men også fordi det kan gi folk mer kunnskap. De har opplevd at enkelte ikke forstår forskjellen på donor og far, og har mange ganger vært nødt til å påpeke at Julian har to mødre – og ingen pappa. Selv om Julian ikke er fylt ett år ennå, har foreldrene snakket om hvordan de skal legge det frem for ham når han blir gammel nok til å forstå.
– Vi skal si at en snill mann hjalp oss, slik at vi kunne bli mødre til akkurat ham, sier Christel.
