ICSI ligner vanlig IVF. Forskjellen er bare at sædcellene blir injisert i egget, de blir ikke bare lagt i en skål sammen.

Befruktningsmetoden ICSI blir brukt i nesten halvparten av alle prøverørsbehandlinger. Sannsynligheten for å lykkes er like god som ved vanlig IVF, selv når mannens sædkvalitet er kraftig nedsatt.

Vi tar i bruk metoden når

• mannen har alvorlig nedsatt sædkvalitet
• egget ikke har latt seg befrukte gjennom vanlig prøverørsbefruktning (IVF)

ICIV – en blanding av IVF og ICSI
Noen ganger, en sjelden gang, gjør vi noe som heter ICIV. Da blir halvparten av eggene befruktet med vanlig prøverørsbefruktning (IVF) og halvparten med mikroinjeksjon (ICSI). På den måten slipper vi å avbryte behandlingen hvis det viser seg at sædcellene ikke kan befrukte egget eller at egget ikke vil la seg befrukte på vanlig måte. Dette gjøres i såfall etter en vurdering av en rekke kriterier.

Prosessen med mikroinjeksjonsbehandling er lik vanlig prøverørsbefruktning (IVF), eneste forskjellen ligger i laboratoriearbeidet.

Kvinnen blir stimulert, slik at hun skal utvikle flere egg enn det ene hun vanligvis produserer i måneden. Dette skjer ved at hun setter en liten sprøyte i huden like under magen. Stimuleringsperioden varer normalt 10-14 dager.

I stimuleringsperioden kommer kvinnen til ultralydundersøkelse, vanligvis to ganger. Bor dere langt unna, kan en lokal gynekolog utføre ultralyden. Her vil vi finne ut hvor mange eggsekker hun produserer, og hvor store de er blitt. Etter andre ultralyd får dere beskjed om når kvinnen skal sette eggløsningssprøyten.

Ca. 36 timer etter eggløsningssprøyten er satt, møter dere på klinikken for å hente ut eggene. På laboratoriet blir et modent egg renset for eggehviteceller, før embryologen fører sædcellen inn i egget ved hjelp av en nål. De blir så satt til dyrkning og deling på IVF-laboratoriet, før de blir satt tilbake i kvinnen. Dette skjer vanligvis etter 5 dager når embryoet har nådd blastocyst-stadiet.

I dagene etter egguthentingen får kvinnen tilført hormonet progesteron, som er nødvendig for å lykkes. Etter 14 dager vil en blodprøve gi dere svar på om dere har blitt gravide.

Er testen positiv, er neste steg ultralydundersøkelse etter 5 uker (det vil si svangerskapsuke 7). Bor dere langt unna, kan vi henvise dere til ultralyd hos en lokal gynekolog eller på nærmeste sykehus. Lyktes ikke behandlingen, vil dere få råd og veiledning om veien videre, enten det er et nytt forsøk eller andre løsninger.