Umulig, sa de – før i tiden, kanskje

I mange år har lesbiske par vært nødt å reise til Danmark for å få hjelp. Slik er det heldigvis ikke lengre. Medicus tilbyr assistert befruktning med donorsæd, og har siden 2011 hjulpet mange lesbiske par med å oppfylle drømmen om å få barn.

Hos oss vil dere bli møtt av folk med lang erfaring og høy kompetanse. Vi vurderer hvert enkelt par for å finne den behandlingen som gir dere størst sjanse for å lykkes.

Assistert befruktning for lesbiske – kriterier

Kriteriene for å få assistert befruktning med donorsæd er de samme for lesbiske som for heterofile par:

  • Dere må ha vært samboere med felles adresse i 2 år, eller være gift
  • Normale hiv/hepatitt-blodprøver og hormonprøver
  • Kvinnen som skal ha behandling, kan ikke ha fylt 44 år

Ingen ventetid

9725

Start når det passer best for dere. Vi har ingen ventelister.

Lang erfaring

1412

Med noen av landest mest erfarne spesialister får dere den hjelpen dere trenger

Personlig oppfølging

1463

Hos oss møter du mennesker som bryr seg, og som følger dere opp.

Fruktbarhetsutredning

Det første vi gjør når dere kommer til oss er at vi gjør grundige undersøkelser slik at vi kan finne ut hvilken behandlingsmetode som er best for dere.

Slik kommer dere i gang

Først trenger vi å vite så mye som mulig om dere og deres situasjon. Derfor ønsker vi at dere fyller ut og sender inn vårt elektroniske pasientopplysningsskjema slik at vi raskt kan komme i gang.

Når vi mottar skjemaet vil vårt fagpersonell i løpet av noen dager ta kontakt for å fortelle om veien videre.

Prøvetaking

Vi vil be dere ta blodprøver. Disse kan dere ta hos oss eller hos en lokal lege. Ut fra blodprøvene (blant annet FSH og AMH) kan vi vurdere kvinnens eggstokker og utelukke risiko for smittsomme sykdommer.

Når dere starter å ta prøvene setter vi dere opp på time hos en av våre gynekologer.

Besøk hos gynekologen

I tillegg til prøvetaking vil det bli foretatt en gynekologisk undersøkelse og en ultralydundersøkelse av kvinnens livmor, eggstokker og eggledere.

Bor dere langt unna kan dette gjøres hos en av våre samarbeidende gynekologer.

Valg av behandlingsmetode

Når vi har gjort ferdig utredning kan vi anbefale den beste behandlingsmetoden for dere; enten inseminasjon (IUI) eller prøverørsbehandling (IVF). Ved begge metodene vil det benyttes spermier fra en godkjent donor.

Assistert befruktning

Vi kan tilby inseminasjon (forkortes ofte AID eller IUI) med bruk av donorsæd. Vi anbefaler også gjerne pasienter IVF-behandling med donorsæd i stedet for inseminasjon, da denne typen behandling gir høyere sjanse for å oppnå graviditet.

Erfaring og kompetanse

God prøverørsbehandling er avhengig av et godt team med lang erfaring og kompetanse. Vi har mange erfarne og dyktige medarbeidere, og ansvaret for den faglige kvaliteten ligger hos Terje Sørdal.

Terje Sørdal – medisinsk ansvarlig

  • En av Norges mest erfarne spesialister innen fruktbarhet
  • Jobbet med prøverørsbefruktning siden slutten av 80-tallet
  • Første legen utenfor Oslo som fikk konsesjon til å starte en privat IVF-klinikk
  • Bred kunnskap om kvinnens helse i tillegg til prøverørsbefruktning
  • Deltatt i mer enn 40 kliniske forskningsstudier, flere av dem som internasjonal eller nasjonal hovedutprøver

Dansk donorbank

Vi samarbeider med en dansk donorbank som heter Cryos. Vi tar oss av det praktiske med bestilling og frakt av spermier, og sender faktura på dette til dere.

For en behandling trenger vi 2 strå med spermier. Pris på bestilling og frakt vil variere og avhenge av kvalitet og om dere ønsker en utvidet profil av donoren. I tillegg kommer utgifter til selve forsøket og medisinutgifter.

Aktuelle donorers profil
Når avtalen om behandling er inngått, fyller dere ut et skjema der dere fører opp eventuell «ønskedonor». Dere kan gå inn på Cryos for å se på de aktuelle donorers profil. I Norge har vi kun lov å bruke ikke-anonym donor, så på hjemmesiden til Cryos må dere velge donor med NO-standard.

Hva innebærer bruk av ikke-anonym donor?

Ikke-anonym donor betyr at identiteten til donor blir oppbevart i et nasjonalt register. Medicus har ingen identitet på donor, kun en kode. Om dere velger å fortelle barnet at det er et donorbarn, er det kun barnet selv, ved fylte 18 år, som har mulighet til å få vite navn på donor. Donor har ingen rettigheter overfor barnet, selv ikke om barnet velger å få vite identiteten. En donor har ikke anledning til å finne ut hvor mange graviditeter han eventuelt er opphav til. Antall barn som kan ha samme donor, er også regulert i Norge.

Hva koster donorspermen?

Det kommer an på type behandling og en rekke andre faktorer. Vi har skrevet en veiledning om priser og bestilling av donorsperm her. 

Kontakt oss for en uforpliktende prat

Du kan enten ringe oss eller legge igjen navn og telefonnummer i kontaktskjema under. Vi tar kontakt i løpet av kort tid.

Vet dere allerede nå at dere ønsker hjelp fra oss? Fyll ut og send inn vårt elektroniske pasientopplysningsskjema