7 behandlingsmetoder - fra enkel pillekur til prøverør
Mange tror at hjelp til å bli gravid = prøverør. Sannheten er at mange av parene som kommer til Medicus ikke har behov for det.
Her er en oversikt over de ulike behandlingsmetodene vi tilbyr til dere som ønsker å bli gravide:
1. Pillekur for å stimulere eggløsning
Problemer med eggløsning er en vanlig årsak til ufrivillig barnløshet. I slike tilfeller setter vi i gang med den enkleste formen for stimulering av kvinnen: En pillekur vi kaller enkel stimulering.
Kvinnen tar da ta én pille hver dag i fem dager. Hun kommer deretter til ultralydundersøkelser for å undersøke hvordan eggutviklingen går. Deretter gir vi gjerne resept på eggløsningssprøyte som hun setter på et avtalt tidspunkt før samleie kan finne sted.
2. Inseminasjon
Ved inseminasjon (IUI) sprøyter vi sæd godt opp i livmoren. Sædcellene trenger altså ikke å svømme så langt for å nå egget.
Metoden benyttes både for dere som skal bruke egen sæd (Artificial Insemination by Husband – AIH), og for dere som skal bruke donorsæd (Artificial Insemination by Donor – AID).
3. Prøverør/IVF
Prøverørsbehandling (IVF) går ut på at egg og sæd blandes sammen i en skål og dyrkes i et laboratorium – for så å settes tilbake i kvinnen.
Behandlingen starter med at kvinnen stimuleres med hormoner, for at hun skal produsere flere egg enn hun vanligvis gjør. Videre setter hun en eggløsningssprøyte. 36 timer etter at sprøyten er satt, møter hun opp på Medicus. Nå skal eggene hentes ut.
Egguthentingen går fort, og innebærer normalt lite smerter. Eggene legges i en skål sammen med sædceller, før de skal bo på laboratoriet i noen dager. Embryologene våre følger dyrkingsprosessen nøye ved hjelp av skarpt blikk og moderne teknologi. Et av embryoene som har utviklet seg riktig settes tilbake i kvinnen, resten kan vi fryse ned til senere bruk. Hun får tabletter med hormonet progesteron i dagene som følger, og etter cirka to uker får vi svar på om et nytt menneske er i utvikling.
4. Prøverør med mikroinjeksjon
Denne metoden for prøverør kalles ICSI. Den brukes hvis kvinnens egg ikke klarer å befruktes med vanlig prøverørsbehandling, eller hvis mannen har veldig dårlig sædkvalitet.
På samme måte som ved vanlig prøverørsbehandling, henter vi egg fra kvinnen og sædceller fra mannen. I stedet for å blande dette sammen i en skål, stikker vi hull på egget med en pipette og legger sædcellen inn. Etter en dag vet vi om egget er befruktet.
5. Uthenting av sæd
Mellom 10 og 15 prosent av mennene som kommer til utredning hos Medicus får påvist tilstanden Azoospermia: Nedsatt sædkvalitet. Tilstanden gjør det svært vanskelig å bli gravid på egen hånd. Men heldigvis, med litt hjelp får dere fart på sakene.
Medicus benytter flere metoder for å hente ut sædceller. Den vanligste er TESE, som går ut på at vi tar et lite innsnitt i huden på pungen og henter ut en bit vev. Vevet undersøkes i laboratoriet vårt, og i mange tilfeller finner vi sædceller som fint kan befrukte egget.
Ved en lignende metode, kalt TESA, stikker vi en nål inn i testikkelen og suger ut væske som ofte vil inneholde fungerende sædceller.
6. Tilbakesetting av fryst embryo
I noen tilfeller sitter vi igjen med flere gode embryo som vi ikke satte tilbake under prøverørsbehandlingen. Disse blir i stedet lagt i flytende nitrogen, slik at de kan settes tilbake på et senere tidspunkt. Denne metoden kalles FER: Frozen Embryo Replacement.
Paret slipper dermed nye runder med stimulering, egguttak eller sæduthenting. Nedfrosne embryo kan oppbevares i fem år.
7. Behandling med donorsæd
Behandling med donorsæd er en tilleggskomponent til inseminasjon eller prøverørsbehandling. De siste årene har Medicus hjulpet en rekke par med å bli foreldre ved hjelp av donorsæd – både heterofile og lesbiske.
