3 faktorer som avgjør hvor mange egg du bør fryse ned
Vurderer å fryse ned egg? Da lurer du kanskje også på hvor mange egg du bør fryse ned. Her får du svar på hvordan vi setter opp regnestykket som både finner antallet du bør sikte etter – og hvor mye det hele vil koste.
Hvor mange egg som bør fryses ned varierer fra kvinne til kvinne. Faktorene som er viktigst å ta med i beregningen er hovedsakelig alderen din, eggkvaliteten da eggene ble fryst og hvor mange barn du ønsker.
I tillegg kommer en ukjent faktor inn i bildet, nemlig sædcellen. Kvaliteten på spermen er selvfølgelig også avgjørende for om du senere lykkes med å bli gravid. Men ettersom kvaliteten på fremtidige sædceller er uviss, holder vi dem utenom regnestykket enn så lenge.
1. Alderen din
Det første tallet vi tar med i utregningen, er alderen din. Det er den første og mest avgjørende faktoren i beregningen.
Nå er det slik at eggene dine er sunnest og sterkest frem til du er rundt 35 år. Det betyr at eggene har best forutsetninger til å utvikle seg til foster etter befruktning, og at de er best rustet til å overleve nedfrysing og opptining.
Er du eldre enn 35, betyr det at du mest sannsynlig trenger å lagre flere egg, pluss at du trenger flere runder med egguttak enn yngre kvinner.
Vi har likevel hjulpet hundrevis av kvinner over 35 med å bli gravide. Mulighetene dine kan være mer enn gode nok.
Yngre kvinner trenger som regel å fryse færre egg enn eldre, fordi flere egg er i høyere kvalitet. Samtidig modnes flere egg per syklus enn hos eldre kvinner, fordi eggreserven også er høyere.
Dette betyr at yngre kvinner trenger færre egguttak for å oppnå ønsket antall egg.
Dette er de to hovedgrunnene til hvorfor både vi og Bioteknologiloven oppfordrer til å ikke vente med å fryse ned egg, dersom du har bestemt deg for det.
2. Kvaliteten på eggene dine
Alderen din gir oss en pekepinn på eggkvalitet og eggreserver, men vi trenger også å ta med dine personlige opplysninger inn i regnestykket.
Under fruktbarhetssjekken tar vi blodprøve og ultralydundersøkelser, som hjelper oss med beregningen.
Bor du forresten langt unna klinikkene våre? Da kan en lokal gynekolog gjøre undersøkelsene og sende oss svarene.
Blodprøven gir blant annet svar på hvilken verdi du har av Anti-Müller Hormon (AMH). Den sier noe om hvor stor eggreserven din er. I tillegg teller vi antall antrale follikler i eggstokkene, altså hvor mange små og middels store eggposer vi kan se i eggstokkene.
AMH-verdien og antall antrale follikler kan sammen fortelle oss noe om hvor mange egg vi kan forvente å få hentet ut i ett egguttak. Ut fra det får vi beregnet hvor mange uttak du kommer til å trenge for å få hentet ut antallet vi ble enige om.
Rundt 90 % av de nedfryste eggene overlever opptiningen. Derfor fryser vi alltid ned – og tiner opp – flere enn vi trenger. At eggene er fine og sunne etter opptining er første indikasjon på at de er klare for å befruktes og utvikle seg til sterke fostre.
3. Hvor mange barn du ønsker
Hvor mange barn du ønsker deg, har stor betydning for hvilket antall vi ender opp på. Ønsker du deg ett barn, og tar det som en bonus hvis det er nok egg til to? Eller vil du legge til rette for at du kan få tre barn – eller flere?
For å kunne lykkes med å få flere barn, trenger du et større lager med egg.
Hvordan beregner vi antallet- og kostnadene?
Med de 3 faktorene over har vi et godt utgangspunkt for å komme frem til måltallet ditt – og vårt.
Vi benytte flere verktøy for å beregne hvor mange egg du trenger å fryse ned, basert på alder, hvor mange barn du ønsker deg og hvordan det står til med eggreserver, eggstokkene og livmor. Blant annet bruker vi en «sannsynlighets-kalkulator», som baseres på historiske tall.
Til slutt anslår vi hvor mange egguttak som trengs for å hente ut antall egg vi har blitt enige om, og lager en oversikt over hva det vil koste.
Så kan du basere beslutningen din på både ønsker, tidsbruk og økonomi.
