24 SPØRSMÅL OG SVAR
OM ASSISTERT BEFRUKTNING FOR ENSLIGE
Nysgjerrig på dette med assistert befruktning for single? Få svar på mye av det du lurer på – fra rettigheter og lovverk til praktisk gjennomføring, donor og kostnader.
Medicus har tilbudt assistert befruktning for enslige helt siden endringene i bioteknologiloven åpnet opp for det i 2020.
1. Kan jeg som enslig med fertilitetsproblemer få behandling både offentlig og privat?
Ja, som enslig har du rett på hjelp både offentlig og ved å velge en privat klinikk som Medicus. Mange pasienter kommer likevel rett til oss for å komme i gang med behandling så fort som mulig, og unngå køen i det offentlige tilbudet. Hos oss er det vanligvis ingen eller kort ventetid.
2. Når kan jeg starte prosessen med assistert befruktning som singel?
Du kan ta kontakt med oss for å starte utredning, eller laste opp dokumenter fra utredning som allerede er utført.
3. Hvilken dokumentasjon kreves for å få assistert befruktning? Hva må innhentes hos fastlege?
Hvis du ikke starter utredningen hos oss (vi kan utføre alle undersøkelser og prøver), trenger vi dokumentasjon på undersøkelsene som er utført og blodprøvesvar fra fastlege og/eller gynekolog.
I tillegg kreves det ifølge bioteknologiloven en barneomsorgsattest fra alle som ønsker assistert befruktning.
4. Hva er en barneomsorgsattest, og hvordan fungerer den i praksis?
Alle som søker om assistert befruktning må fremvise en barneomsorgsattest. Denne bestemmelsen trådte i kraft fra 1. juli 2020. Dette er en attest fra politiet hvor det kommer frem om søkeren tidligere har blitt siktet eller dømt for kriminalitet, for eksempel seksualforbrytelser, narkotikaforbrytelser og volds- og ranskriminalitet.
En anmerkning på attesten betyr ikke umiddelbart avslag på søknaden. Barneomsorgsattesten blir en del av den samlede egnethetsvurderingen legen gjør for om alt ligger til rette for at barnet vil få trygge omgivelser å vokse opp i.
5. Kan jeg få utredning og ta blodprøver og undersøkelser på Medicus fremfor hos fastlege og gynekolog?
Ja, det kan du. De fleste av pasientene våre velger det, men de som bor langt unna klinikkene våre tar ofte de forberedende undersøkelsene der de bor. Vi samarbeider med en rekke gynekologer i hele Norge som kan følge deg opp lokalt, slik at du kun trenger å reise til en av våre klinikker for selve behandlingen.
6. Kan assistert befruktning utføres hos dere, selv om man bor langt unna klinikkene?
Alt av utredning, blodprøver og undersøkelser kan gjøres etter henvisning fra oss hos lege eller gynekolog der du bor. Vi gjør en vurdering på svarene vi får tilsendt og holder dialogen videre med deg. Undersøkelser og ultralyd knyttet til behandlingen kan også gjøres lokalt etter henvisning fra oss. For inseminasjon må du komme til en av klinikkene våre. Det samme gjelder egguthenting og tilbakesetting ved IVF-behandling.
7. Hvem vurderer «egnethet»? Er det lege på klinikken eller sykehuset der behandlingen skal gjennomføres?
Det stemmer. Legen på klinikken eller sykehuset vurderer egnethet på bakgrunn av lovverket.
8. Er det noen øvre aldersgrense for assistert befruktning for enslige?
Loven setter en øvre aldersgrense på 46 år. Det vil si at du ikke kan starte en behandling etter du er fylt 46 år. Vi har i utgangspunktet en aldersgrense på fylte 43 år, men gjør individuelle vurderinger når du er 44–45 år når det gjelder oppstart av nye forsøk. Det er viktig at du har en viss grad av sannsynlighet for å lykkes, og dette henger sammen med alder.
9. Hvor mye vil assistert befruktning for enslige koste?
Prisen vil kunne variere basert på hvilken type behandling man trenger, og hvor mange forsøk. I tillegg må man som enslig beregne kostnader for donorsæd som kommer utenom. Se prislisten med oppdaterte priser
I tillegg har vi laget en oversiktlig økonomiguide som enkelt forklarer hva assistert befruktning koster.
10. Får jeg dekket IVF-behandling som singel om det utføres på en privatklinikk i Norge? Hva med offentlig?
Kostnadene med behandling på privatklinikk dekker du selv (like regler som ved assistert befruktning for par). Uavhengig om behandlingen er privat eller offentlig, dekker Helfo utgifter til medisiner når du har nådd beløpsgrensen for egenbetaling.
I 2025 er egenbetalingsbeløpet på 20 761 kroner.
11. Hvor lang ventetid har assistert befruktning?
Det er vanligvis kort eller ingen ventetid hos Medicus – bare ta kontakt for å bestille time til fertilitetsutredning, så kommer du raskt inn.
12. Hvordan går jeg frem når jeg allerede har begynt prosessen med assistert befruktning i utlandet? Vil prosessen kunne overflyttes over til Norge?
I utgangspunktet skal det ikke være noe problem å fortsette prosessen i Norge, så lenge kravene til behandling i norsk lov er oppfylt. Journalen din i utlandet kan overføres hit til oss.
13. Når jeg har startet behandling i utlandet, må jeg gjennom alle blodprøver og gynekologiske tester igjen før jeg kan få hjelp her i Norge?
I utgangspunktet må du ikke det, men det er avhengig av hvilke prøver som er utført og hvor gamle de er. Er testene nylig utført, trenger du mest sannsynlig ikke å ta prøvene på nytt. Her kan du trygt sende oss papirene du allerede har, så tar vi en vurdering og følger deg opp videre.
14. Hvor kommer donorsæden fra?
Medicus er godkjent som sæd- og eggbank og rekrutterer egne norske donorer. I tillegg samarbeider vi med Cryos-sædbank i Danmark. Det gir oss god tilgang på donorer, og for de fleste betyr det ingen ventetid.
16. Som enslig, kan jeg velge donor på samme måte som i Danmark – altså fra en spermbank?
Du kan ikke velge donor selv, men du kan legge inn ønsker om fysiske karakteristika som du ønsker hos donoren. Hos oss kan du sette opp tre ulike donorkoder som legen normalt velger fra.
17. Får jeg vite donorens identitet?
Det er kun barnet selv som har rettigheter til å vite donorens identitet.
Barn som er unnfanget etter 1. januar 2021, kan få vite hvem donor er når de fyller 15 år og velge å oppsøke donor etter eget ønske. For barn unnfanget før dette gjelder 18-årsgrense. Ifølge bioteknologiloven (§ 2-7) skal foreldre fortelle barnet at donorsæd ble brukt så tidlig som det er hensiktsmessig.
18. Kan jeg velge mellom enkel eller utvidet donorprofil? Hva er forskjellen?
Enten du velger sæddonor fra vår egen sædbank eller fra vår samarbeidspartner Cryos, kan du velge tre «ønskedonorer». Normalt sett er det disse legen velger fra, og det er legen som til slutt bestemmer donoren basert på ønskede fysiske karakteristika, som høyde, hår- og øyefarge og etnisitet.
Ved valg av sæddonor fra Cryos kan du velge mellom to ulike profiler:
- Basis: Inneholder kun informasjon om fysiske karakteristika
- Utvidet profil: Her får du også informasjon om utdanning, barnebilder, familiehistorikk, lydklipp av stemme med mer.
19. Er dobbeldonasjon lov?
Loven sier at en av partene må ha en biologisk tilknytning til barnet. Derfor kan ikke enslige og par få donert både egg og sæd. Et par med to kvinner kan imidlertid donere egg til hverandre gjennom partnerdonasjon (ROPA).
20. Hva er bakgrunnen for at barnet må ha biologisk tilknytning til en av foreldrene? Enslige infertile kan ikke få hjelp?
Loven sier at en av partene må ha en biologisk tilknytning til barnet. Derfor kan ikke enslige og par få donert både egg og sæd.
21. Hva er bakgrunnen for at barnet må ha biologisk tilknytning til en av foreldrene? Enslige infertile kan ikke få hjelp?
Ikke foreløpig. Stortingspolitiker Åshild Bruun-Gundersen ga oss dette svaret da vi intervjuet henne i MedicusPodden tilbake i 2020, når lovendringen som åpnet opp for assistert befruktning for enslige ble vedtatt:
– Grunnlaget for endringene i bioteknologiloven handlet om å hjelpe ufrivillig barnløse med å få egne barn. Dobbeldonasjon er et tema vi ikke har lyst til å bevege oss inn på ennå. Endringene som kommer nå, flytter allerede grenser langt.
Hvis det ikke settes krav til genetisk tilknytning til en av foreldrene, går vi egentlig over i en annen debatt. Det hører til flere etiske problemstillinger som i så fall må tas inn under vurdering, som embryodonasjon. Dobbeldonasjon kan komme opp for diskusjon senere, men var ikke en del av debatten denne gangen.
21. Hva er fordelen ved å velge assistert befruktning privat fremfor offentlig?
Du vil helt sikkert få god behandling uansett om du velger privat eller offentlig. Fordelene ved privat behandling er at du slipper lang ventetid, og at vi har mer tid til deg og kan gi mer personlig oppfølging.
Fordelen ved offentlig behandling er prisen. Noen tror at behandling i det offentlige er gratis, men også der har du medisinkostnader pluss en mindre egenandel per forsøk.
22. Hva er fordelen med behandling i Norge fremfor Danmark/utlandet?
Nå som du kan få lik behandling i Norge, kan vi ikke se noen fordeler ved å velge behandling i Danmark/utlandet. Den eneste forskjellen er muligheten til å velge donor selv. Dette er lov i Danmark, men ikke i Norge.
23. I hvilke tilfeller anbefaler dere ikke inseminasjonsbehandling (IUI)?
Vi anbefaler alltid den mest skånsomme behandlingen for kvinnen. Vi anbefaler IUI hvis alle forhold er normale, men kan også diskutere IVF-behandling. Dersom eggledere er skadet eller tette, ved endometriose og høy alder, for eksempel, anbefaler vi IVF-metoden.
24. Hvordan vet jeg om det er riktig for meg å få barn alene?
Å ta stilling til om du vil få barn alene, er en prosess – ikke et ja/nei-spørsmål. Derfor har vi skrevet denne saken:
Singel og vurderer å få barn alene? Dette er fint å tenke gjennom.
Der finner du råd og refleksjonsspørsmål som hjelper deg å sortere tankene, så du kan kjenne etter hva som er riktig for deg.