Ufrivillig barnløse i møte med julen

Tone Bråten

«Jeg vet ikke om jeg orker flere forsøk nå jeg», sier hun mens hun titter ned på den allerede gjennomvåte servietten som hun holder i hendene sine.

«Hva får deg til å tenke at du vil vente?», spør jeg henne.

«Jeg orker ikke å gjennomføre et forsøk så tett opp mot jul. Tenk om det blir et mislykket forsøk igjen, da blir jula ødelagt! Jeg orker ikke å forbinde julen med mislykkede prøverørsforsøk», svarer hun meg.

Mannen hennes sitter ved siden av henne, jeg ser at han leter etter de «rette» ordene. Han er frustrert. I tre år, har han stått støtt ved sin partners side. Han har vært vitne til at hans kjære har vært gjennom berg og dalbane av emosjonelle oppturer og nedturer i deres felles prosjekt. Prøverørsprosjektet. Hadde det vært under hans kontroll, ville han ha gitt det vakreste velskapte barnet i julegave til sin kjære.

For mange barnløse kan møte med julens forventning om glede, samhold og familiesammenkomster oppleves som en utfordring.

Man utsettes for spørsmål fra forventningsfull familie; Nå er det vell deres tur snart? Snart har dere en liten å kjøpe gave til også.., bare ta det med ro, så går dette bra!  Dere må bare ikke tenke så mye på det! Jeg kjente et par en gang som…osv. osv.

Dette er velkjente setninger for ufrivillig barnløse. Visst er det velmenende fra de nærmeste, men for ufrivillig barnløse kan disse setningene være et stikk inn i den dypeste sorgen og savnet.

Tanker og forestillinger om hvordan man så gjerne skulle ha gitt plass til ønskebarnet i en så tradisjonell og viktig høytid, kan fremme sorg, savn og frustrasjon.

Butikkene bugner av aktuelle julegaver til det barnet som så ønskelig skulle vært der. I stedet står Innkjøp til tantebarn, onkelbarn, venners barn, og andre barn på gavelisten.

Når juleferien melder sin ankomst, så mister man rutinene og hverdagen som man til vanlig bruker til å holde den etterlengtede mors og farsrollen på avstand.  Prosessen, sorgen og savnet som ligger der latent kan for mange denne tiden ta mer plass.

Som terapeut og veileder er jeg så mektig imponert over drivkraften og styrken til ufrivillig barnløse. Hva de går igjennom for og nå sitt mål om ønskebarnet. Kvinner som triumferende valser igjennom emosjonelle utfordringer som sinne, frustrasjon, likegyldighet, sjalusi og uro. Kvinner som reiser seg etter hvert mislykkede forsøk og får frem håpet, styrken og ønsket så sterkt, at de gyver løs på neste forsøk. Dette skal de klare!

Og de sterke mennene. Som står støtt ved kvinnens side. De forholder seg til humørsvingninger og til tider uforstående adferd, som ikke er sammenlikningsbart med andre parforhold sine « normale « utfordringer.

Som terapeut kunne jeg ønske å gi alle ufrivillig barnløse en julegave. Jeg kunne ønske jeg kunne fått de til å se, at alt de gjør for å nå målet sitt er alt de får gjort. Jeg kunne ønske jeg fikk alle til innfinne seg med og forstå at visse deler av prosessen er ukontrollerbar. Vi må akseptere at biologien må gå sin gang.

Dere der ute som er ufrivillige barnløse, gi dere selv i julegave å sette pris på alt dere har gjort til nå. Mer kan dere ikke gjøre.

Familie og venner kan gi ufrivillig barnløse i julegave og kun lytte og være  empatiske i forhold til hvilken prosess de  er i. Ikke kom med så mange råd eller andres erfaringer, for jeg er sikker på at den enkelte eller paret har gjort alt de kan for å få sitt ønskebarn, og det står det respekt av!

«Jeg forstår at du vegrer deg for et forsøk så tett opp mot jul, i frykt for en negativ beskjed», sier jeg til henne med en rolig forståelsesfull stemme.

«Om dere ønsker, så gi dere selv en pause fra prosessen i julegave. Gi dere selv i julegave å være stolt av dere selv for alt dere har vært igjennom de tre siste årene. Prøv å erkjenne ovenfor dere selv at dere har gjort alt dere har kontroll over frem til nå, resten har dere måttet overlatt til biologien. Naturens gang»

Hun titter opp på meg og sier;  « jeg vet ikke om jeg klarer å vente heller jeg, tenk om det skulle gå….»

Mannen hennes stryker henne kjærlig over håret og sier;

« Du vet at jeg støtter deg uansett»

Slik går de julen i møte…, som så mange andre.

Jeg ønsker dere alle en riktig god førjulstid!

(Første gang publisert i Ønskebarns medlemsblad)

Legg igjen en kommentar

For security, use of Google's reCAPTCHA service is required which is subject to the Google Privacy Policy and Terms of Use.

I agree to these terms.