Ved Medicus kan du få tatt en sædprøve for å få vite mer om din fruktbarhet. Hos noen menn finner vi ingen spermier i sædprøven. Dette kalles azoospermi. Dette har ca 5 % av menn som prøver å få barn.
Utredning for å finne årsak
Har man levert en sædprøve der laboratoriet ikke finner spermier, må man vurdere videre utredning. For å finne årsaken til at spermiene mangler, er det vanlig å ta en hormonell utredning, genetisk utredning og eventuelt en ultralyd av testiklene. Selv om en mann ikke har spermier, vil han ha sædvæske, spermiene utgjør kun 1 % av sædvæsken. Årsakene til at spermiene mangler kan være hormonelle, det kan være produksjonssvikt, og det kan være ”transportproblemer” eller ejakulasjonsproblemer.
Ulike årsaker
Dersom årsaken er hormonell, kan det i noen tilfeller være mulig å behandle. Dette gjøres ved å tilføre hormoner over lang tid, der målet er at spermieproduksjonen tar seg opp. Andre årsaker kan være kusma som liten, skader i ryggmarg/testikkel, kreft, genetisk, medisiner, stråling, infeksjoner, manglende sædledere, diabetes, feber osv. Tar man anabole steroider vil noen oppleve at spermieproduksjonen opphører.
Operativt sæduttak kan løse ”transportproblemer”
Dersom problemet ligger i transporten, det vil si at man antar at produksjonen er i orden, men at spermiene ikke kommer ut, kan man foreta en testikkel- og/eller bitestikkelaspirasjon (TESA/PESA), evtentuelt en TESE, der man tar ut en større vevsbit. Dette er enkle inngrep som gjøres i lokalbedøvelse. Finner man spermier ved dette inngrepet, kan man gå videre med prøverørsbehandling.
Når vi ikke finner spermier
Hos noen vil man ikke finne spermier. Det kan være en tøff beskjed å få; at man ikke vil kunne bli biologisk far. For de fleste vil det være et sjokk, og man kan trenge lang tid til å forsone seg med dette. Er man i et parforhold der ønsket om barn er sterkt, vil man da ha to alternativer; assistert befruktning med donorspermier eller adopsjon.
Assistert befruktning med donorsæd
Om paret velger assistert befruktning, vil mannen stå som far på alle offentlige papirer, og det er kun barnet selv, ved fylte 18 år, som velger om hun/han vil vite identiteten på donor.
Mange synes det er vanskelig å skulle gå til det skrittet å stifte familie der man må bruke donor. Det er mange etiske problemstillinger man må ta stilling til, og avgjørelsen vil få konsekvenser for resten av livet. Skal man fortelle barnet om hvordan det ble til? Hvilket tidspunkt er riktig å fortelle det på? Blir man like glad i et barn som ikke er biologisk sitt? Hvor mye vil man vite om donor? Osv.
Det finnes ingen fasit på disse spørsmålene, og hvert enkelt par finner ut hva som er riktige for dem. Medicus tilbyr behandling med donor, og vil i forkant av behandlingen kunne gi råd og veiledning til dere som ønsker det.
2 kommentarer
Hei!
Vi skal forhåpentligvis ta turen ned til dere om ikke så lenge. Men hvis undersøkelsene da viser at vi må bruke donor, hvor lang tid tar det før det kan gjøres?
Hei! Om dere trenger donor, vil ikke det forsinke et eventuelt forsøk. Vi tar oss av det praktiske med bestilling og frakt av donor.