Kaffe, kringle og assistert befruktning

Da assistert befruktning for kvinnelige par ble tillatt i Norge, hadde Hanne Kvello (39) og Jannicke Jensen (39) ønsket seg barn lenge. Men de var ikke forberedt på det som møtte dem da de kontaktet fertilitetsklinikken Medicus.

Endringen i ekteskapsloven i 2009 førte flere etterlengtede gleder med seg. Ikke bare fikk lesbiske par endelig lov til å gifte seg, de fikk også mulighet til å få barn med assistert befruktning – uten nødvendigvis å gifte seg først.

Samboerparet Hanne og Jannicke har nå fått tre vakre døtre med prøverørsbehandling: Lilje (8), Mie (5) og Ninni (1). Men veien til komplett familie ble lengre enn de hadde sett for seg.

Offentlig sykehus anbefalte privatklinikk

Ventelista på donor ved offentlig sykehus var lang som et vondt år. Inntil to år, nærmere bestemt. Sykehuset sendte paret etter hvert et brev hvor de anbefalte å oppsøke en privat klinikk dersom de ønsket å komme raskere i gang.

Etter allerede å ha ventet i tre år, var det ikke noe å tenke på. 

 

Hanne ble den av dem som skulle bære fram parets første barn, mens Jannicke holdt hånda hele veien.

Paret i sofaen blir stille et lite øyeblikk. Så begynner de å fortelle om flere mislykkede forsøk ved den første klinikken de var inne hos.

– Vi var veldig gira på å sette i gang og tok raskt kontakt med den første privatklinikken som fikk i gang tilbudet. Det var en klinikk i Oslo. Vi var igjennom fire inseminasjonsforsøk der. Dessverre uten å lykkes, forteller Hanne.

Hun snakker om det med lett tone nå, elleve år etter. Men skuffelsen over å ikke få den etterlengtede spiren i magen, skinner likevel igjennom. 

– Vi trodde at det skulle gå så fort og greit. Jeg skjønte liksom ikke hvorfor det ikke gikk. Det var ingen av undersøkelsene som tilsa at det skulle være noen grunn til det, sier hun.

Ikke lenge etter Hanne startet hormonbehandling ved Oslo-klinikken, ble tilbudet for lesbiske også opprettet ved fertilitetsklinikken Medicus:

 

– Etter det fjerde mislykkede forsøket, sendte vi en e-post til Medicus. Da var det mye som endret seg, sier Hanne fornøyd.

Både kompetanse og varm omsorg

Det tok ikke lang tid fra de trykket «send»-knappen på e-posten til de ble invitert inn i Medicus’ stue.

– Jeg opplevde dem som veldig imøtekommende. De var utrolig hyggelige, og vi ble møtt med et genuint ønske om å hjelpe oss å få barnet vi ønsket oss, forteller Hanne.

Paret ble raskt ble på fornavn med alle – fra grunnleggeren Terje Sørdal, til de som jobbet på laben. Selv nå, flere år etter, stopper de og slår av en prat med Medicus-ansatte når de tilfeldigvis møter dem på tur.

Jannicke husker godt første gangen de åpnet dørene til klinikken:

– Vi startet med en samtale med en hyggelig sykepleier. Flere samtaler, faktisk. Og det som var både overraskende og fint, var at vi fikk telefonnummeret hennes. 

«Bare ring meg
når som helst»,
sa sykepleieren.

Jannicke heiser skuldrene, nesten fortsatt i vantro. Det var kanskje den største selvfølge for sykepleieren, men for samboerparet føltes det som de ble overøst av omsorg. 

– Det ble til at vi ringte henne et par ganger på kveldene, og hun svarte med en gang. Det var veldig godt for oss å ha den tryggheten med oss hele veien, fortsetter Jannicke.

Fra inseminasjon til prøverør – så kom Lilje

Ettersom Hanne hadde fire inseminasjonsforsøk bak seg, ble de anbefalt å heller befrukte egget på laboratoriet på Medicus.

– Vi kjøpte en pakke med tre IVF-forsøk. Det ble med to, så kom Lilje, forteller Hanne og gløtter bort på 8-åringen. 

Inseminasjon (IUI) er en enklere og billigere behandlingsform og blir ofte anbefalt når to kvinner ønsker barn. Viser det seg at graviditeten uteblir etter flere forsøk, øker mulighetene ofte med prøverør (IVF). Statistikken viser at flere lykkes med IVF enn IUI.

– Da det var min tur å bli gravid, kjøpte vi den samme pakken med tre prøverørsforsøk. Jeg trengte bare ett innsett, så ble jeg gravid med Mie. Vi var forberedt på at det kunne ta tid, så vi ble lykkelige over at det gikk bra på første forsøk, sier Jannicke.

Førskolejenta titter opp fra nettbrettet et lite sekund. Kanskje hørte hun navnet sitt. Kanskje ikke. Hun viser ikke noe særlig interesse for samtalen, hun vet godt hvordan hun ble til.

Til tross for at Hanne og Jannicke betalte for flere forsøk enn nødvendig, forteller mødrene at roen de fikk under prosessene var verdt pengene.

– Jeg følte at bare det å vite at vi allerede hadde betalt for flere muligheter, gjorde at jeg slappet mer av. Jeg trengte ikke å bekymre meg for det økonomiske mens jeg var under behandling. «Har vi råd til et forsøk til hvis det ikke går nå, eller har vi kun denne ene sjansen?» var ikke noe jeg ønsket å ha hengende over meg der og da, minnes Hanne.

Jannicke nikker bekreftende:

– Det blir en trygghet som gjør at du slapper mer av og stresser mindre.

Hjemmekoselig rom – med hjemmebakt kringle

Da alle hormonsprøytene var satt, reiste paret tilbake til Medicus for å gjennomføre egguttak.

– Etter egguttaket fikk vi et eget rom hvor Hanne kunne ligge og slappe av. Det var veldig fint. Sykepleierne stakk innom oss, serverte drikke og hjemmebakt kringle. Vi fikk være der så lenge vi ville – inne på rommet «vårt», forteller Jannicke.

Tradisjonen med å servere hjemmebakst, startet med Liv Sørdal – kona til grunnleggeren av klinikken.

I dag, 20 år senere, serveres det fortsatt fersk bakst til de som har kommet hit i behandlingsløpet.

– Vi følte at vi fikk omtanke gjennom hele prosessen. De hadde tid til oss. Det der med omsorg er alfa og omega, for du er så usikker i denne prosessen. Og det er godt å vite at de har kontroll på alt, så slipper du å tenke på det i tillegg. Jeg tenker at spesielt for dem som kommer langveisfra, har omsorgen og tilliten til klinikken ekstra stor betydning, sier Hanne ettertenksomt.

Samboeren nikker.

– Ja, det var godt at de var tilgjengelige hele tida. Det hadde vi ikke forventet. På Medicus har de mye kompetanse, og så har de den varme, medmenneskelige omsorgen i tillegg. Det er en god kombinasjon, avslutter Jannicke.

7 råd fra Hanne og Jannicke til deg som ønsker barn

Hanne og Jannicke stupte med hodet først inn i prosessen med assistert befruktning. Etter tre vellykkede graviditeter, har de gjort seg en og annen erfaring som du kanskje kan ha nytte av.

1. Ikke vent for lenge. Vær forberedt på at det kan ta lang tid.

Vi oppdaget at det tok mye lengre tid enn vi trodde å bli gravide. Så om dere vet at dere vil ha barn, er vårt råd å begynne så fort som mulig. Det var ingenting som tilsa at vi skulle ha problemer med å få barn, likevel tok det tid. Oppussing og ny bil kan vente.

2. Lurt å ha noe annet å fokusere på under prosessen.

Hvis ikke blir det fort lange dager. Det blir mye venting: Først skal du vente på riktig tidspunkt for å sette inn egget, så skal du vente og se om du blir gravid. Og hvis du ikke ble det, må du vente til neste syklus – eller hoppe over en. Da er det fint å ha noe annet å tenke på.

3. Tenk gjennom hva og hvor mye dere vil dele med andre.

For noen kan det oppleves som litt invaderende at alle rundt deg er med på prosessen, mens andre ønsker det. Vi valgte å dele noe, men ikke alt. 

Det er lurt å tenke gjennom på forhånd, så dere begge sier det samme til familie og venner.

4. Vær forberedt på at du kan reagere på hormonbehandlingen, men ikke forvent at du blir dårlig.

Vi visste før vi satte i gang med medisineringen at det kunne komme noen kroppslige bivirkninger. Ingen av oss fikk reaksjoner. Det er greit å være forberedt på det, men ikke alle reagerer.

5. Tenk gjennom om dere vil bruke samme donor flere ganger (reservere donorstrå).

Vi valgte å ha tre forskjellige donorer, fordi vi ønsket at barna skulle ha oss til felles – og ikke en tredjepart. Når jentene våre blir 18 år (nå sier loven 15), har de rett til å vite hvem donor er og kan oppsøke dem om de vil. Da kunne vi plutselig hatt en situasjon der vår eldste vet hvem donor er, men ikke de to yngre. 

Samtidig har vi full forståelse for argumentet med å velge felles donor, så søsknene har noe genetisk til felles (hvis begge mødrene ønsker å bære frem barn). Det kan være greit å tenke gjennom hva som er riktig for dere før dere setter i gang.

6. Forbered dere på hva dere ønsker å fortelle om donoren.

Dere kommer til å få spørsmål fra andre om hva dere vet om donoren. Vi anbefaler dere å tenke gjennom hva dere vil dele, så svarer dere ikke i forfjamselse.

7. Kjøp 3-pakk dersom dere blir anbefalt prøverør

Det er mulig å kjøpe ett forsøk, eller en pakke med tre forsøk. Hvis dere har mulighet, vil vi anbefale 3-pakk. Det gir en trygghet som gjør at du slapper mer av under behandlingen og ikke stresser over det økonomiske aspektet.

Share on print
Print
Share on email
Email
Share on whatsapp
WhatsApp
Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *