For noen går det på første forsøk – for andre er ferden mot foreldrerollen full av krappe svinger og bratte nedoverbakker. Etter mye grubling, venting og en spontanabort, fikk Catrine og Aleksander endelig den store oppturen.
«Nå er det vel på tide at dere får barn. Hva venter dere på?»
Ja, det var selvfølgelig bare godt ment da slekt og venner oppfordret Catrine og Aleksander Lorentzen til familieforøkelse. Lite visste de om hvor sårt ekteparet syntes det var. Catrine og Aleksander prøvde og prøvde – men fikk det ikke til.
– Er det ikke meningen at vi skal få barn? Dette spørsmålet stilte jeg meg utallige ganger, før vi fant ut hva som var galt, sier Aleksander.
Fryktet det verste
Catrine sluttet på p-piller i april 2012. Månedene gikk, og hun begynte raskt å mistenke at ikke alt var som det skulle i kroppen.
– Jeg var veldig bekymret, og kviet meg for å gå til legen. Jeg var rett og slett redd for hva det kunne være, sier hun.
Fire måneder etter p-pilleslutt hadde Catrine fortsatt ikke sett snurten til menstruasjonen, og da bestemte paret seg for å oppsøke hjelp. Fastlegen til Catrine henviste til Medicus, og både Catrine og Aleksander var gjennom flere undersøkelser ved klinikken. Resultatet viste at problemet bunnet i Catrines lave stoffskifte og manglende eggløsning.
– Jeg hadde fryktet det verste – at vi aldri ville kunne bli foreldre. Derfor ble jeg lettet av at det var noe vi kunne gjøre noe med, sier Catrine i dag.
Etter et langt år med behandling for å stabilisere stoffskiftet, kunne ekteparet på nytt prøve å bli foreldre. De hadde to valg: Å starte prosessen med assistert befruktning, eller å fortsette med prøving på hjemmebane med medisiner. De valgte å gi det siste alternativet et forsøk.
Spontanabort
Medicus tilbyr stimulering av kvinner som har vansker med å få barn. Kvinnen settes på en pillekur som styrer hormonnivået i kroppen. I tillegg får hun en liten sprøyte som setter i gang eggløsning. En dag ble det full klaff. Catrine og Aleksander ventet barn.
Glede og forventning den ene dagen – sjokk og sinne den neste. I svangerskapets sjuende uke var det ikke lenger liv i magen til Catrine.
– Nedturen var enorm. Vi har alltid vært flinke til å snakke sammen og finne ut av ting, men denne gangen var det vanskelig å forstå hverandre og de ulike reaksjonene våre, sier Aleksander.
Paret trengte noen å prate med, og en samtaleterapeut hos Medicus ble samtalepartneren deres.
– Den første samtalen snudde alt på hodet for oss. Terapeuten lærte oss mye om ufrivillig barnløshet, og de ulike fasene par går gjennom i en prøveperiode, sier Aleksander.
– Det var godt å sette ord på følelsene, og få bekreftet at tankene og reaksjonene våre var normale, sier Catrine.
Et siste forsøk med piller
Paret fortsatte å gå til terapeuten, og på et tidspunkt ba hun dem sette en dato for prøverørsbehandling slik at paret kom seg ut av boblen de var i. De måtte sette seg et nytt mål for å kunne lykkes, og det var ikke et alternativ å gi opp. Barneønsket var for stort. Derfor valgte de en dato sommeren 2015. Samtidig gjorde de et siste forsøk med piller og eggløsningssprøyte.
– Jeg husker godt den morgenen da jeg tok graviditetstesten. Det var mange følelser som gikk gjennom kroppen den gangen, ler Catrine.
Ja, de var gravide igjen. Etter et rolig og behagelig svangerskap, og en fødsel som var alt annet enn det, så Herman dagens lys. Nå er familiens store sjarmtroll snart halvannet år.
Ivaretatt i alle ledd
– Hvis det er noe jeg angrer på, er det at jeg ikke tok steget og fant ut hva som var galt med en gang jeg begynte å bli bekymret. Ta en fruktbarhetstest tidlig, i stedet for å gå rundt og gruble. Hos Medicus følte vi oss ivaretatt i alle ledd. De ansatte tok seg alltid tid til å lytte til oss, sier Catrine.
Å snakke med en terapeut var noe av det smarteste ekteparet gjorde. Aleksander er tydelig på at alle som havner i en tilsvarende situasjon bør gjøre det samme:
– Terapeuten hjalp oss med å takle desperasjonen, det ytre presset – og ikke minst presset vi la på oss selv.
