Aktuelt • November 14, 2025

Flere får hjelp til å få barn

Alexander Freis

Fertilitetsspesialist og gynekolog

En stadig større andel barn i Norge blir til ved hjelp av assistert befruktning. Det er en utvikling som sier mye om både medisinsk fremgang og hvordan samfunnet vårt har endret seg i synet på fertilitet, familie og likeverd.

Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet ble 5,5 % av alle barn født i Norge i 2023 til ved hjelp av assistert befruktning – mot 4,4 % bare noen år tidligere. Denne økningen er ikke nødvendigvis et uttrykk for “mer barnløshet”, men snarere for at flere får hjelp tidligere og at flere grupper har fått tilgang til behandling.

Fra tabu til trygghet

Da assistert befruktning ble introdusert i Norge på 1980-tallet, var det for mange forbundet med taushet og stigma. I dag er situasjonen helt annerledes. Å søke hjelp for å få barn er blitt en naturlig og trygg del av helsetilbudet, både offentlig og privat.

Det handler ikke bare om medisinsk teknologi, men om kultur. At flere snakker åpent om fertilitet og får støtte fra omgivelsene, betyr mye. Det gjør det lettere å oppsøke hjelp, og det reduserer den følelsesmessige belastningen som ufrivillig barnløshet tidligere kunne innebære.

Nye familietyper og økt tilgjengelighet

Utviklingen i lovverk og samfunnsverdier har også hatt stor betydning. Når både enslige kvinner og likekjønnede par nå kan få hjelp, er det et uttrykk for at samfunnet ser annerledes på hva en familie kan være. Fertilitetsbehandling handler i bunn og grunn om å gi mennesker mulighet til liv – uavhengig av hvem de er eller hvordan livssituasjonen ser ut. Økningen i behandlinger viser seg hos både heterofile par, enslige og likekjønnede par.

Et medisinsk felt i stadig utvikling

De siste årene har vi sett betydelige fremskritt i hvordan behandlingene utføres.
Vi vet mer om hormonstimulering, embryologi og individuell tilpasning, og det gir høyere suksessrater og lavere belastning for pasientene. Samtidig ser vi økende interesse for eggfrysing og andre tiltak for å bevare fruktbarheten tidligere i livet – særlig blant yngre kvinner som ønsker å planlegge mer langsiktig.

Kvalitet og ansvar

Med økende etterspørsel følger også et ansvar. Det er avgjørende at fertilitetsklinikker holder høy medisinsk og etisk standard og gir pasientene realistisk informasjon om både muligheter og begrensninger. For meg handler dette arbeidet ikke om volum, men om kvalitet og trygghet i hvert enkelt behandlingsforløp.

Assistert befruktning er en fantastisk teknologi, men det viktigste er menneskene bak. Hver behandling representerer håp, tålmodighet og et ønske om å skape familie.

Ett tydelig samfunnstrekk

Tallene viser at 2914 barn ble født etter assistert befruktning i 2023 – nesten 25 % flere enn for fem år siden. Norge er fortsatt et stykke unna Danmark, der omtrent ett av ti barn kommer til verden med hjelp fra fertilitetsbehandling, men vi beveger oss i den retningen.

Denne utviklingen handler ikke bare om tall. Den viser hvordan samfunnet har modnet: mer kunnskap, mer åpenhet og større vilje til å ta fertilitet på alvor. Det er en positiv utvikling – og en påminnelse om at det vi gjør i klinikkene hver dag, er mer enn medisinsk behandling. Det er arbeid med dype menneskelige verdier.

Les også TV 2s artikkel: Flere får barn med assistert befruktning (tv2.no)

KOMMENTARER

Legg igjen en kommentar

Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å dele dine tanker!

Flere får hjelp til å få barn

Fra tabu til trygghet

Nye familietyper og økt tilgjengelighet

Et medisinsk felt i stadig utvikling

Kvalitet og ansvar

Ett tydelig samfunnstrekk

RELATERTE ARTIKLER

MedicusPodden – mannlig fertilitet

MedicusPodden – behandling med sæddonasjon

Ny norsk studie om IVF og endometriose – viktig forskning, men ingen grunn til uro