Ubegrunnet frykt for eggdonasjon?

 I Donorbehandling

Denne kronikken ble skrevet av Terje Sørdal, medisinsk ansvarlig ved Medicus, i forbindelse med debatten om eggdonasjon i Adresseavisen. Den sto i sin helhelt på trykk i dagens utgave av avisen og fins på nett her og på adressa.no. 

Det har i de siste dagene foregått en heftig debatt i avisene knyttet til temaet eggdonasjon. Debatten som er ledet an av Adressa-kommentator Siri Wahl-Olsen med innspill av ekteparet Anne Lian og Ole Sagbakken reiser interessante og viktige problemstillinger.

Wahl-Olsen og ekteparet Lian/Sagbakken har ulike viktige perspektiver og jeg ønsker å bidra i debatten med ved å se nærmere på argumentene som presenteres i debattens kjernespørsmål: bør eggdonasjon tillattes eller ikke, og hvorfor?

Selv mener jeg at eggdonasjon bør tillates og at vi bør sette vår litt til at Bioteknologinemdas grundige prosesser som har evaluert både medisinske, etiske og samfunnsmessige aspekter basert på forskning fra mange tiår og som har resultert i at et flertall har stemt for å tillate eggdonasjon både i 2011 (1) og i 2015 (2).

Wahl-Olsen framstår som en skeptiker til forslaget om å tillate eggdonasjon og har flere argumenter for dette som kan være verdt å se enda litt nøyere på.

Et av de viktigste spørsmålene som Wahl-Olsen peker på i den første kronikken fra 18. Mars er at ved å tillate eggdonasjon så fratar man barnet mulighet til å finne ut hvem hennes biologiske mor, altså hvem som har donert egget. Etter min mening trenger ikke dette være riktig og kanskje er det heller motsatt konsekvens som er resultatet. Hva mener jeg så med dette?

Uten at alle detaljer i en eventuell lovgivning som tillater eggdonasjon er på plass enda, er det svært nærliggende å anta at en eventuell eggdonasjon i Norge vil bli utført som ikke-anonym eggdonasjon. Dette er praksis for sæddonasjon i Norge i dag – og slik er det tillatt i de 16 av 24 landene som tilbyr eggdonasjon i EU. Det betyr at barnet når det er 18 år, hvis det vet at det er et donorbarn, vil ha mulighet til å finne ut hvem som er donor hvis det ønsker det. Dette vil kunne være en forbedring fra dagens situasjon hvis man tenker på barnets mulighet til å finne ut hvem som er biologisk mor. Et av de høyaktuelle alternativene i dag er nemlig at paret reiser utenlands til et av de 13 land som også tillater anonym donasjon, blant annet Spania som er et av de landene mange norske par reiser til. Er det realistisk at norske kvinner vil donere sine egg ikke-anonymt? Studier fra andre land (3) viser at de fleste donorer er villige til å donere ikke-anonymt så dette bør kunne være gjennomførbart også her til lands.

Et annet spørsmål som ofte reises i denne debatten er spørsmålet om det å åpne for eggdonasjon er et viktig steg på veien mot å åpne for surrogati og som Wahl-Olsen peker på ”….muligheten til å skape designer-babyer, til å velge bort uønskede gener..”.

Spørsmålet om surrogati omtaler Bioteknologinemda i sin rapport fra 2011 og flertallet slår fast at eggdonasjon og surrogati er intensjonelt og konseptuelt grunnleggende forskjellige ting og kan ved relativt enkle juridiske formuleringer danne en juridisk skranke mot surrogati. Det er med andre ord ikke slik at hvis du har sagt A så må du si B.

Når det gjelder designer-babyer og bortvelgelse av uønskede gener har vel dette lite eller ingenting med å tillate eggdonasjon i Norge å gjøre. Ingen av punktene er i det hele tatt vurdert av Bioteknologinemda i deres fullstendige rapporter fra 2011 eller 2015.

Som også trekkes fram av Bioteknologinemda i 2015 er at en tilleggsfaktor som kan være verdt å nevne i denne debatten er at eggdonasjon kan ha et positivt aspekt ved seg som dagens praksis med sæddonasjon ikke har: ved sæddonasjon har den sosiale faren ingen genetisk eller biologisk tilknytning til barnet. Ved eggdonasjon, derimot, får faren både en genetisk og en sosial tilknytning til barnet. Den sosiale moren blir ikke genetisk mor til barnet ved eggdonasjon, men får en biologisk tilknytning til barnet gjennom svangerskapet – med de fysiologiske og psykologiske prosessene det medfører. De sier videre at forskning på epigenetikk viser at kvinnen som bærer fram barnet trolig bidrar til å prege fosterutviklingen mer enn tidligere antatt. Det kan derfor hevdes at mor og far til barn som er unnfanget ved eggdonasjon blir enda mer likestilte i sin relasjon til barna enn ved de tilfeller hvor sæddonasjon er benyttet.

Wahl-Olsen sier at vi må bruke god tid på å vurdere disse typene problemstillinger. Det har hun helt rett i, og det har vi gjort i Norge. Debatten har gått i mange år og det er nå 6 år siden Bioteknologinemda (da kalt Bioteknologirådet) utredet dette og et flertall stemte for at det burde tillates. Det gjorde de igjen for 2 år siden. Nå står vi i et Europa hvor 24 av 27 EU-land tillater eggdonasjon og vi i Norge som liker å se på oss selv som både liberale og likestilte, henger fortsatt etter med en gammeldags politikk som diskriminerer flere grupper fra å få lovlig søke hjelp til å oppnå sitt høyeste ønske – et eget barn.

Kilder:

 

 

Recent Posts

Legg igjen en kommentar