Et donorbarn blir født: Steg for steg

Allerede før Trine og Christel hadde forsøkt å bli foreldre, la de planen på hylla. De tenkte det var for komplisert å få det til – at det ville kreve og koste for mye. – Hadde vi bare visst hvor enkelt det var, sier samboerne, som i dag er foreldre til Julian på snart ett.
Familie
Trine Sandstad, Christel Stakset (begge 26) og Julian (9 md.)

1. Tenkefasen

Trine Sandstad og Christel Stakset hadde vært sammen i seks år da de begynte å snakke om å få barn. Begge var mer enn klare for mammarollen, men noe stoppet dem: De måtte til Danmark for å få ønsket oppfylt. De forestilte seg mye reising og styr, og la rett og slett planen på is. Men ønsket vokste med tiden, og samboerne måtte undersøkte mulighetene. Da fikk de nyss i at de kunne bli gravide med donorsæd i Trondheim, bare et par times kjøring fra hjemmet i Verdal.

– Vi trodde ikke det var sant – det var på en måte for enkelt, sier Christel.

Sant var det, og samboerne sendte inn pasientskjema til Medicus. Et par måneder etter begynte behandlingen.

Dere kan bli foreldre med donorsæd hvis
  • dere lever i et ekteskapslignende forhold, det vil si at dere har vært samboere med felles adresse i minst et år, eller er gift
  • hiv-, hepatitt- og hormonprøver viser at dere er friske
  • kvinnen som skal bli gravid er under 44 år (kan vurderes individuelt basert på hormonnivåer)

2. Behandlingen

Det første et kvinnelig par må ta stilling til før utredningen kan starte, er hvem som skal bære frem barnet. For Trine og Christel spilte det ingen rolle hvem som skulle bli gravid, så det var ganske tilfeldig at det ble Trine.

Samboerne besøkte Medicus første gang på våren 2015. Trine skulle til sjekk, samtidig som samboerne måtte ta noen valg når det gjaldt donor. De bestemte at han skulle ha liknende øyenfarge, hårfarge, hudfarge og kroppsbygning som Christel. Neste oppgave var å velge om de skulle ta en pakke med tre inseminasjoner, eller én enkel. Trines sjanse for å bli gravid var stor, og Medicus anbefalte enkeltbehandling. Det er rimeligst, så lenge kvinnen slipper å insemineres flere enn to ganger. Noen uker etter kom Trine og Christel tilbake. Denne gangen sto inseminasjon i kalenderen.

– Vi var nervøse – som om det var første skoledag. Derfor var det godt å bli tatt imot med rolig musikk i venteavdelingen og varme smil fra resepsjonisten. Vi fryktet at vi skulle føle oss som et av mange par på et rullebånd. Slik var det ikke, sier Christel.

Inseminasjonen var over på få minutter – minutter Trine beskriver som svært spesielle: «Nå skjer det, nå blir jeg gravid. Vi skal bli foreldre», tenkte hun. Dessverre ble det ikke slik. Etter 14 dager i spenning fikk samboerne svar på prøvene. Egget var ikke befruktet.

– Det var en tung beskjed å få. Vi var deprimerte i noen dager. Den eneste gleden var at vi kunne gjøre et nytt forsøk allerede måneden etter, sier Trine.

Og den gangen klaffet det – det spiret i magen hennes.

Slik skjer det

Inseminasjon er enklest og rimeligst. Du som skal bli gravid får ofte en enkel stimulering med tabletter, før du setter en eggløsningssprøyte. Deretter møter du opp på klinikken og får inseminert donorsæd gjennom et kateter, noe som er helt smertefritt. 14 dager etter får dere svar på om dere er blitt gravide.

Prøverørsbehandling er mer omfattende. Sannsynligheten for å lykkes er høyere, og for noen par vil det ikke gå uten denne behandlingen. Du som skal bli gravid stimuleres med hormoner for å utvikle flere egg. Prosessen starter når du får mens, og varer i 10-12 dager. På den tiden får du to-tre ultralyder, slik at vi vet når det er nok egg å hente. Når det er nok, tar du en eggløsningssprøyte og møter til egguttak. Du får smertestillende i forkant. Eggene tar så turen til laboratoriet, hvor de befruktes med donorsæd. Etter to-fem dager settes ett tilbake i livmoren, og 14 dager med spenning venter!

Dette koster det

Inseminasjon
Pakke med 3 inseminasjoner: 19 500,–
Enkel inseminasjon: 9 000,–

Prøverør
Pakke med 3 behandlinger: 63 000,–
Enkelbehandling: 31 500,–

Donorsæd
Mellom 7 000,– og 15 000,– per forsøk

3. Graviditeten

– Vi smilte hele den dagen vi fikk vite at vi ventet barn. Og vi har smilt siden, sier Christel.

Det første livstegnet til den lille fikk de på ultralyd hos Medicus i uke seks. Venner og familie jublet over nyheten, samtidig som de var ganske paffe. Trine og Christel har erfart at det fortsatt er lite informasjon om donorbarn og likekjønnede som blir foreldre.

– Mange var nysgjerrige, og spurte hvordan farsken vi hadde fått det til, humrer Christel.

Julian ble født i mai i fjor – en uke før termin.

Trine_Christel_Julian_Mirakel_foto_Wil_Lee-Wright_93A8889
Ofte stilte spørsmål
  • Hva vet dere om donoren?

Mange ønsker å bestemme kroppsbygning, hud-, hår-, og øyenfarge på donoren. I tillegg er det garanti for at donoren er frisk når han gir sperm. Jo mer paret vil vite, dess mer koster det. Det er mulig å få se barnebilder og få informasjon om blant annet utdanning, inntekt og nasjonalitet. Spermet du får hos Medicus kommer fra Danmark, gjennom samarbeidet med Cryos i Aarhus, som er verdens største spermbank. Medicus sørger for alt det praktiske, men vet ingenting om donoren – bare tallkoden hans.

  • Skal barnet møte donoren?

I Norge er det krav om åpen donor, og det er barnet selv som har rettighetene til å se hvem som skjuler seg bak tallkoden. Barnet får rettighetene på 18-årsdagen.

  • Hvilke rettigheter har mammaen som ikke var gravid?

Hun har samme juridiske rettighetene for barnet, selv om de ikke har samme blod. Donoren har ingen rettigheter, og vet verken når spermet brukes eller om nytt liv er skapt.

  • Har barnet søsken?

Ifølge norsk lov kan en donor ha åtte barn i maksimalt seks familier i Norge. Her er eventuelle barn i utlandet ikke regnet med. Medicus jobber for at familier som bor nært hverandre ikke bruker samme donor, og at donoren ikke kan hjelpe flere enn fire familier.

4. Foreldrerollen

Trine og Christel synes det er viktig med åpenhet om donorbarn, først og fremst fordi det kan oppfylle flere drømmer. Men også fordi det kan gi folk mer kunnskap. De har opplevd at enkelte ikke forstår forskjellen på donor og far, og har mange ganger vært nødt til å påpeke at Julian har to mødre – og ingen pappa. Selv om Julian ikke er fylt ett år ennå, har foreldrene snakket om hvordan de skal legge det frem for ham når han blir gammel nok til å forstå.

– Vi skal si at en snill mann hjalp oss, slik at vi kunne bli mødre til akkurat ham, sier Christel.

Vil du ringe oss?

Ring oss for en uforpliktende prat. Vi er her for dere og gir dere svar på det dere lurer på om veien til ønskebarnet.

Starte i dag?

Vet dere allerede nå at dere ønsker hjelp fra oss? Fyll ut og send inn vårt elektroniske pasientopplysningsskjema.